Miljø, kvalitet og økonomi er viktige stikkord når Kystvakten bygger nytt. Innen 2007 er hele fartøysparken oppgradert.

OPERATIV: KV Harstad er Kystvaktens nyeste havgående fartøy. Snart kommer "Harstads" søsterskip, samt fem nye fartøyer til Indre Kystvakt.

Av Olav Frihagen Bjørkøy

Nå gjenstår det å sikre at bevilgningene økes slik at moderniseringen ikke går ut over tilstedeværelsen.
I løpet av det neste halvannet året skal Kystvakten få levert seks nye fartøyer. Samtidig skal Nordkapp-klassen gjennomgå teknisk oppgradering, og installere ny radar for helikopteroperasjoner, slik at de fra 2007 er klare til å motta åtte nye NH90-helikoptere.

Spesialdesignet for oppdraget
- For at Kystvakten skal kunne gjennomføre de oppgavene som er spesifisert i Kystvaktloven, må vi investere i fartøyer som har kapasitet til den jobben som skal gjøres, forteller flaggkommandør Geir Osen, sjef for Kystvakten.

Det første nye fartøyet, KV Harstad, ble levert for et år siden, og nå bygges et nytt likt havgående fartøy til ytre kystvakt som skal være klart i 2007. Samme år skal de fem nye spesialdesignede fartøyene til indre kystvakt være operative. Allerede til sommeren ankommer det første fartøyet og etterpå kommer resten av fartøyene med tre måneders mellomrom.
- Graden av tilstedeværelse vil være den samme, men denne tilstedeværelsen vil bli bedre rustet til å ta seg av våre mange utfordringer, sier Osen.

Skvadronsjef for KV Nord, kommandørkaptein Steve Olsen, er enig med sjefen i Oslo.
- Vi er i ferd med å oppgradere hele flåten vår med fartøy spesialdesignet for kystvaktoppdrag. Dette innebærer at viktige samfunnsoppgaver som daglig gjøres i samarbeid med politi, tollvesen, Kystverket og andre, vil bli utført på en enda mer effektiv og miljøvennlig måte, fastslår han.

- NØDVENDIG: - Vi kommer ikke til å investere oss til kai, men en økning av driftsbudsjettet er nødvendig for å opprettholde vår kvalitet og tilstedeværelse, sier Geir Osen, sjef for Kystvakten. Foto: Håvard Hanasand

Kvalitet koster
Men bedre kvalitet koster også mer.
- Siden alle våre midler kommer fra samme budsjett, kan vi planlegge såpass at vi ikke kommer til å investerer oss til kai. Men det koster naturligvis mer å leie de nye fartøyene enn de gamle, så det er alltid et behov for å øke bevilgningene, forteller kystvaktsjefen og legger til at uten en jevn vekst av tilførte midler vil antall patruljedøgn synke når kostnadene øker.
- Hvert fartøy får da et større område å patruljere, og tilstedeværelsesprinsippet svekkes. Det er meget viktig for oss at dette ikke skjer, sier han.

Etter dagens budsjett er totalt 15 av Kystvaktens 21 fartøyer til stede på sjøen til enhver tid.
- Kystvaktens faglige anbefaling er å ha 17 til 18 av disse 21 fartøyene ute til enhver tid. Alle de 21 fartøyene må ha doble besetninger, men det går ikke med dagens budsjett, sier Osen.

Økonomisk modernisering
KV Harstads søsterskip, som også skal tilhøre Kystvakten i nord, vil når det kommer utføre ordinære kystvaktoppdrag i norske havområder.
- I tillegg til at de er svært gode slepeberedskapsfartøy, er det også fantastiske kystvaktfartøyer. Båtene har gassdrift og er derfor svært miljøvennlige og økonomiske i drift. Vi får en betydelig reduksjon i svovelutslipp og vi får et mindre drivstofforbruk da vi slipper å bruke all maskinkraft på når vi er i sjøen, sier skvadronsjef Olsen om de nye havgående kystvaktskipene.

Kystvaktsjefen synes det er naturlig at avdelingen går foran med et godt miljøeksempel.
- Vi i Kystvakten er opptatt av miljø. Vår oppgave er blant annet å passe på at lover og regler om utslipp og forurensning følges, sier Osen.
- Målet med moderniseringen vår er mer effektive enheter, som kan gi samfunnet mer kystvakt per investerte krone, påpeker han.

Trenger dyktig mannskap
Bemanning av de nye fartøyene vil foregå fortløpende ettersom de gamle erstattes, ved at dagens personell søker nye stillinger om bord.
- Når vi får nye og effektive fartøy, er det viktig at besetningen kan utnytte kapasiteten fullt ut. Det er svært mange godt kvalifiserte søkere til stillingene om bord. Vi ser spesielt etter meget dyktige skipssjefer, siden denne personen får en viktig rolle i innfasingsprosessen. Det er selvfølgelig viktig med et helhetlig godt mannskap, men sjefens egenskaper blir mye vektlagt, sier kystvaktsjefen.

Løytnant Terje Rødahl blir sjef på KV Nornen, det første nye fartøyet i indre kystvakt.
- Vi gleder oss veldig til å få det nye fartøyet, forteller han. Fartøyet erstatter KV Agder, og vil få patruljeringsområde mellom svenskegrensen og Egersund. ”Nornen” vil sannsynligvis komme til Norge i månedsskiftet juni/juli. Etter ankomst vil den militære utrustningen foregå på Haakonsvern, og målet er å få fartøyet ut på patrulje så fort som mulig. Det vil gå noen få dager på sjøen før skipet kommer seg inn i Kystvaktens rutiner, men etter dette vil ”Nornen” bli klarert som operativt.
- Kvaliteten på våre primære kystvaktoperasjoner vil bli mye bedre med nykommeren, sier Rødahl, som nå er skipssjef på ”Agder”.

- Slepeberedskapen blir eksempelvis drastisk forbedret. Det nye fartøyet har en kapasitet på hele 40 tonn. I dag har vi nesten mer enn nok med vårt eget fartøy under krevende operasjoner, forteller han.

En annen forbedring er den nye lettbåten kystvaktskipene vil få. Denne overbygde båten vil være liten og kjapp, med en fart på opptill 50 knop.
- Båten vil komme til steder hvor hovedfartøyet er for stort, noe som blir viktig siden ”Nornen” blir over dobbelt så lang som dagens ”Agder”. Lettbåten kan også sendes ut i forkant av moderskipet, med alt utstyr som trengs, dersom et oppdrag krever rask responstid, noe som ikke er uvanlig, sier den kommende KV Nornen-skipssjefen.