|
- Vi har et logistikkproblem
COLD RESPONSE: - Nye logistikkfartøyer må på plass for at Marinen skal kunne gjennomføre alle de oppgavene vi har.
| | KNM VALKYRIEN: I dag er ”Valkyrien” det eneste reelle støttefartøyet i det norske Sjøforsvaret. Fartøyet har ikke mulighet til å gi etterforsyninger til andre fartøyer uten at bølgehøydene er små, og fartøyene ligger stille. Her gir ”Valkyrien” drivstoff til fregatten KNM Trondheim. (Foto: KNM Valkyrien) |
Av Øyvind Breivik
Det sier generalinspektøren for Sjøforsvaret, Jan Eirik Finseth, og sjefen for Kysteskadren, Håkon Tronstad til Forsvarsnett. Begge mener at det norske Sjøforsvaret ikke har nødvendige ressurser til å drive tilstrekkelig sjøkontroll i egne farvann dersom en krise skulle oppstå i dag.
Årsak: Marinen har ikke logistikkfartøyer som kan støtte en styrke over lengre perioder, eller i åpent farvann.
- Å få implementert organisk logistikk, altså logistikk på kjøl, er en av hovedutfordringene for Sjøforsvaret framover, understreker Finseth.
Klare begrensninger
I dag opererer Sjøforsvaret med KNM Valkyrien som sitt eneste reelle støttefartøy. ”Valkyrien” var opprinnelig et ankerhåndteringsfartøy, og selv med modifiseringene Sjøforsvaret har gjort, er fartøyet ikke å stand til å alene være støttefartøy for en større, maritim krigstyrke. Ifølge logistikkoffiseren i NoTG, orlogskaptein Hans Petter Rakvåg, har dette blitt tydeliggjort under Cold Response.
- Øvelsen har nok en gang fått problemene fram i lyset, sier han og forklarer at Cold Response har vært krevende logistisk sett.
- Det største problemet med ”Valkyrien” er at den ikke kan overføre drivstoff, eller materiell som for eksempel ammunisjon, til andre fartøyer mens de seiler. Det betyr at fartøyer som skal få etterforsyning hos ”Valkyrien” må ligge i ro ved skutesida, og det gir store begrensninger når det gjelder vær og bølgehøyde. Altså må de større fartøyene være innaskjærs for å få støtte fra ”Valkyrien”, uansett om operasjonen pågår rundt for eksempel en oljerigg i Nordsjøen, eller vi er på oppdrag utenfor en fremmed kyst, sier Rakvåg.
| | KRITISK: Orlogskaptein Hans Petter Rakvåg mener Marinen vil få problemer hvis ikke nye støttefartøyer blir bygget. (Foto: Øyvind Breivik) |
Fare for oljeinstallasjoner
Denne bekymringen deler styrkesjefen for Cold Response, Håkon Tronstad, med logistikkoffiseren.
- Slik vi er utstyrt nå blir det som å gå på fjelltur uten å ha med ryggsekk hvis vi enten skulle bli deployert eller bli utsatt for en krise i norske farvann, sier flaggkommandøren.
- Tenk deg at det oppstår en trussel mot en av våre oljeinstallasjoner i Nordsjøen over lengre tid. Med dagens situasjon må våre fartøyer gå fram og tilbake mellom havområdene og land fordi vi ikke har tilstrekkelig støttemateriell, legger han til.
Sjøforsvaret er for tiden inne i en kraftig omstillingsperiode. Organisasjonen skal krympes, men nye fartøyer og nytt utstyr er på vei, og målet er å være Europas mest moderne marine i 2010. Men når de nye Nansen- og Skjold-klassene er på plass om få år, vil Sjøforsvaret stå uten fartøyer som kan støtte disse under operasjon over en lengre tidsperiode, hvis det ikke gjøres noe i forhold til dagens situasjon.
- En fregatt har en utholdenhet på syv til ti dager før den må få etterforsyning av drivstoff. Med dagens situasjon må den altså inn til kysten for å fylle tankene, og det byr på en betydelig større risiko dersom vi opererer utenfor en utrygg kyst, sier logistikkoffiser Rakvåg. Han mener det må minst to fartøystyper til for å dekke de økende behovene som Sjøforsvaret står overfor.
- Vi trenger et større fartøy som kan operere i åpent farvann over lengre tid, og støtte opp om de større fartøyene våre i opp mot 30 dager sammenhengende. Men samtidig trenger vi også et mindre fartøy, og som kan gi støtte til fartøyene som for det meste opererer innaskjærs, sier Rakvåg. Han legger til at i tillegg til å bidra med materiellstøtte, spiller logistikkfartøyene en viktig rolle med tanke på sanitet.
- Det fikk vi klart fram under øvelse ”Samaritan”. Hadde vi i virkeligheten operert langt hjemmefra, og det ikke hadde vært trygt å gå til land, ville soldatene våre vært utsatt for uforsvarlig høy risiko hvis vi ikke hadde hatt med oss fartøy med sanitetskapasiteter som overgår det vi selv besitter, sier Rakvåg.
- Mener du at dagens situasjon er problematisk for Sjøforsvaret?
- Ja, vi har åpenbart et problem i dag. Fartøyene våre har ikke lengre utholdenhet enn hva de har på tanken selv når de skal utføre oppdrag i hjemlige farvann. Behovet for nye støttefartøy er like tydelig i forbindelse med øvelser og operasjoner hjemme som ute, sier Hans Petter Rakvåg.
Prosessen er i gang
Generalinspektøren for Sjøforsvaret, Jan Eirik Finseth, er enig i at dagens situasjon ikke er god nok, men poengterer at prosessen med å få to nye fartøyer på plass, alle rede er godt i gang.
- I dag har vi ikke nødvendig logistikk slik vi ønsker det, nei. Det har vært en forutsetning for omstillingen vi er inne i at vi må få to nye logistikkfartøyer, sier han til Forsvarsnett.
Både Finseth og Tronstad mener den norske marinen må forberede seg på å bli deployert for å utføre oppdrag for Nato og FN i framtiden.
- Men viktigst av alt er at vi er i stand til å gjøre oppgavene våre her hjemme, presiserer de.
Innleide fartøyer løsningen
- Det som er viktig å få fram her, er at de nye fartøyene ikke vil være kostbare for Sjøforsvaret. Vi kan leie inn fartøyer etter samme modell som Kystvakten bruker på sine nyeste fartøyer, sier Finseth som mener de nye fartøyene kan være på plass rundt årsskiftet 2007/2008 hvis det kommer en avgjørelse i Forsvarsdepartementet i juni i år.
|
|
