HAAKONSVERN: - Vi har sett frem til dette i et halvt år nå, forteller de menige på KNM Otra, som i dag setter kursen mot Natos stående minerydderstyrke.

PÅ TOKT: KNM Otra la i dag ut på Nato-tokt, som blant annet går til Tyskland og Kapp Verde.

Av Katrine Gramshaug, Olav Frihagen Bjørkøy og Håvard Hanasand (foto)

- Det blir nok spennende, selv om vi ikke vet så mye om hva vi skal. Jeg håper i hvert fall på sol og sommer, sier utskrevet ledende menig, Dag Inge Trannum, som skal være med på toktet. Sol og sommer vil nok ”Otras” mannskap ha fått mye av før de returnerer til Norge i midten av juli. Turen går først til Tyskland, for så videre sydover mot Kapp Verde-øyene.

Flaggkommandør Håkon Tronstad, sjef for Kysteskadren talte til besetningen før de dro fra kai.
- Jeg skulle ønske jeg kunne vært med dere på denne turen. Men jeg vil minne dere på at Nato faktisk er i krig andre steder i verden, og at vi ikke kan bli overrasket om noen ikke ønsker nærværet til et fartøy som bærer Natos flagg, sa han til det allerede spente mannskapet.
- Men jeg har sett dere ”in action”, og alltid likt det jeg har sett, så dette kommer til å gå veldig bra. Dere er noe av de beste vi har!

TALTE: Håkon Tronstad minte det spente mannskapet på at Nato er i krig andre steder i verden.

Tett samarbeid
Med seg har minerydderen en helt ny sveipekapasitet som ikke før har vært med i Natos minerydderstyrke. Norge er fra før langt fremme med sveipeteknologi på minerydderne og er en etterspurt kapasitet i Nato. Nå deltar KNM Otra for første gang med et sveip som kan etterligne signaturen til ett bestemt fartøy.

Den nye teknologien skal minske forspranget til de moderne minene. Samarbeidet Sjøforsvaret har hatt med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) er et skoleeksempel på hva norsk maritim intelligens har å by på når miljøet trekker i samme retning.

Ny teknologi
I nærmere ti år har trekløveret forsket på hvordan man skal kunne uskadeliggjøre moderne og teknologiske miner, også nederlandske forsvarsforskerer har vært inne i prosjektet. Sjøforsvarets to minesveipfartøyer drar sveipene etter seg etter en ca 300 meter kabel og minen vil gå av når sveipene sender ut akustisk og magnetisk signatur. Norges minefartøyer har ekstremt lav signatur og vil ikke kunne detonere en mine.

- Med denne teknologien kan vi bruke sveipet til å simulere et bestemt fartøy og dermed være sikker på at leden er trygg for miner for akkurat det fartøyet. Vi er den eneste i Nato som har denne kapasiteten og vi er derfor en etterspurt kapasitet. Når vi møter styrken i Tyskland vil jeg presentere kapasiteten i detalj for styrkeledelsen, forteller skipssjef Arild Vangen.

Testes på Kapp Verde

SJEFEN: - Vi har en relativt ung besetning, og mange har ikke vært på et slikt tokt før, forteller skipssjef Arild Vangen.

Fra 1. juli inngår KNM Otra som en del av Natos responsstyrker (NRF 7). Før den tid skal styrken på en stor Nato-sertifiseringsøvelse på Kapp Verde i juni.
- Vi har en relativt ung besetning. Selv om det for minerydderne er rutine å delta i Nato-styrker er det flere som ikke har vært ut før, forteller Vangen som selv har vært ute i Nato-tjeneste tre ganger før, selv om det er første gang som skipssjef.

Som del av Natos NRF-beredskap kan ”Otra” i praksis bli kalt ut i tjeneste når som helst. Dette er Natos høyeste beredskap for rydding av miner, slik at hvis et oppdrag kommer, må fartøyet være klart til å bidra.
- Vi skal være i styrken i seks måneder fremover og kommer til å seile under tysk kommando hele tiden, forteller Vangen.