|
- En landstilling er nøkkelen
HAAKONSVERN: Etter ett og tre måneder i permisjon og sivil stilling, har Bent Johansen valgt å komme tilbake til Sjøforsvaret.
| | SLUTTET: Pendling og uforutsigbarhet gjorde at Bent Johansen sluttet i Sjøforsvaret. |
Av Svein Dale Soleng, Sjøforsvaret
Bent Johansen er yrkesoffiser og hadde seilt i til sammen 7,5 år som maskinmester og skipselektriker på undervannsbåt da han valgte å ta ut permisjon.
Med base på Haakonsvern i Bergen og familie i Stavanger, tok det hardt på når stillingen om bord krevde mye og var uforutsigbar.
Ikke det beste alternativet
Per i dag er det 105 personer på permisjon i Sjøforsvaret.
20-30% av de som tar ut permisjon kommer tilbake.
Johansen tok ut permisjon for å få prøve seg på noe nytt, og jobbet i ett år og tre måneder som besiktigelsesmann.
- Det såg veldig aktuelt ut da, men stillingen var ikke som forventet, angående arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Han valgte derfor å komme tilbake til Sjøforsvaret.
- Det var andre selskaper og stillinger som var aktuelle på det tidspunktet, men Sjøforsvaret la tingene til rette, i tillegg viste jeg hva jeg gikk til. Det gode arbeidsmiljøet veide tungt.
Men stillingen i Sjøforsvaret er ikke det beste alternativet med tanke på pendling.
En dialog
Nå er Johansen hovedinstruktør elektro, og han har kontor på KNM Harald Hårfagre i Stavanger i tillegg til på Haakonsvern.
- En landstilling var nøkkelen til å komme tilbake, forteller Johansen. Og kontoret på Madla gjør det mye enklere å jobbe effektivt, med tanke på det interne datasystemet (FIS-Basis).
- Det er ikke forhandlinger når en planlegger å komme tilbake, det er mer en dialog, forteller Aslak Heen, sjef på undervannsbåtenes treningssenter.
- Johansen ville opprettholde pendlerstatus, og vi forsøkte først å få til en ordning med hjemmekontor. Kontorordningen i Stavanger ordnet han selv.
| | MER FLEKSIBEL TJENESTE: Hvorfor ikke gjøre det så en kan ta tre år på sjøen, to år på land og så tre år på sjøen igjen? Det er den typen fleksibilitet vi trenger for å gjøre oss attraktive slår Heen fast. |
Mange gulrøtter
Sjøforsvarets konkurransedyktighet i forhold til det sivile marked varierer, det kommer an på hva du prioriterer, begynner den tidligere maskinmesteren.
- På veldig mange områder er det sivile arbeidsmarkedet bedre, som for eksempel lønn. Det kommer an på hvem en måler seg opp mot. Sjøforsvaret er ikke overlegent på noen som helst måte.
Og det har lenge vært et problem. Hvert år går det omtrent 30 personer ut i permisjon, og av disse kommer i gjennomsnitt 25 %, 7 stykker, tilbake til Sjøforsvaret.
- Sjøforsvaret har muligheten til å gi kompetanseheving hele veien, det er alltid gode muligheter til å ta videre utdanning. Sjøforsvaret må bli flinkere til å utnytte muligheten vi har til videre utdanning, understreker Heen.
Heen tror det kan være en av faktorene som kan få personell til å bli i stillingene sine, fremfor å trekke ut på det åpne markedet.
- Det er og lettere å lage gode ordninger på land for personellet, avslutter Heen.
- En veksling mellom sjø og landstillinger tidligere i karrieren kan gjøre det lettere for personellet med tanke på forutsigbarhet og familievennlighet.
Fakta om permisjon
Utdrag fra ”Forsvarets Personal Håndbok”, del B pkt 5.3:
Permisjon uten lønn kan normalt ikke gis for mer enn sammenlagt 4 år i løpet av befalets tjenestetid.
Permisjon for å gjennomføre utdanning på egen bekostning kan gis for utdanningens varighet forutsatt at den permitterte følger normert studietid.
For å tiltre stilling utenfor Forsvaret gis normalt ikke permisjon uten lønn ut over 2 år.
Ved permisjon uten lønn av inntil 1 års varighet vil befalet normalt beholde sin stilling, men har ikke krav på dette.
Senest 3 måneder før permisjonen utløper skal befalet skriftlig meddele hvorvidt de ønsker å gjeninntre i stilling (søke stilling) eventuelt søke forlenget permisjon uten lønn, eller si opp sitt tilsettingsforhold i Forsvaret.
Håndboken er under revidering.
|
|
