|
– Tilfeldig rekruttering
HAAKONSVERN: – For lite gjøres for å rekruttere matroser med spesialkompetanse og flere år på fartøy til videre karriere i Sjøforsvaret, mener Fridtjof Karlstad, nestkommanderende på KNM Fridtjof Nansen.
Av Svein Dale Soleng, Sjøforsvaret
| | BEJYMRET: – Vi må ta vare på matrosene våre, formaner Fritjof Karlstad. |
Matroser i Sjøforsvaret kan i dag skrive kontrakt for to ganger tre år, men etter seks år er det over. Man kan da søke seg inn på Sjøkrigsskolen, eller gjøre som de aller fleste, slutte.
– Ikke aktive nok
Matrosene får de en spesialutdanning innen sitt felt når de inngår kontrakt med Sjøforsvaret. Denne utdanningen varierer i lengde, alt etter hvilken vei matrosene går.
Om bord på KNM Fridtjof Nansen er det behov for våpenteknikere, og når kurset tar seks måneder å fullføre, synes Fridtjof Karlstad, som er nestkommanderende på KNM Fridtjof Nansen, det tungt å se matroser forsvinne ut av Sjøforsvaret for godt etter at kontrakten løper ut.
– Sjøforsvaret har ingen plan eller strategi for å beholde dette personellet når kontrakten løper ut. Vi er ikke aktive nok, forteller Karlstad.
Tung kamp
Som offiser på Nansen jobber han aktivt for å verve matrosene sine til videre karriere i Sjøforsvaret, men han opplever det som en tung kamp.
– Sjøkrigsskolen har arrangert ett og annet møte her om bord, men det trengs mer for å motivere matrosene til å søke, mener Karlstad.
Han savner brifer, intervjuer og besøk til Sjøkrigsskolen for matrosene. Flertallet av kvinner om bord på Nansen er også matroser, og Karlstad tror at nøkkelen til økt kvinneandel i Sjøforsvaret, ligger her.
– Hadde Kysteskadren sagt ”så og så mange av matrosene vil vi ha videre til Sjøkrigsskolen,” er jeg sikker på at en ville fått flere søkere til Sjøkrigsskolen. Da ville andelen kvinner øke betraktelig, tror offiseren.
| | VIKTIGE: Matrosene om bord på Nansen er både skipsteknikere, våpenteknikere og kokker. Mange av dem har flere års fartstid om bord. |
Rekrutterer tjenestegjørende
– Det vi har gjort i år er å sende brev til alle lærlingene med informasjon om den nye utdanningen. Vi har også hold foredrag for Kysteskadren med samme tema. Der møtte både befal, matroser og menige opp, forteller Sølve Bruvik, opptaksoffiser ved Sjøkrigsskolen.
Med det nye gjennomgående utdanningsløpet kommer en direkte inn på Sjøkrigsskolen, tar befalsskolen og starter så direkte på krigsskoleutdanningen.
– Med den nye ordningen har vi hovedvekt på å rekruttere de som stadig er tjenestegjørende, forteller Bruvik.
– Skulle gjort mer
– De viktigste rekrutteringsoffiserene vi har i dag, er offiserene rundt om i Sjøforsvaret. Vi prøver å informere dem om hvilke utdanningstyper vi har i Sjøforsvaret. At de aktivt rekrutterer til Sjøkrigsskolen, er veldig viktig, understreker Bruvik.
Men han forstår Karlstads kvaler og innrømmer at mer kunne vært gjort for å trekke flere matroser.
– Vi skulle gjerne gjort mer, men det er ikke alt vi klarer å rekke over, innrømmer han.
Fridtjof Karlstad mener Sjøforsvaret trenger en mye mer offensiv politikk med hensyn til videre rekruttering.
– Det Kysteskadren kan og bør gjøre er å sette konkrete måltall på antall matroser en vil ha videre til Sjøkrigsskolen, avslutter han.
|
|
