Tekst og foto: Kjersti Fretheim Friele
Solen skinte fra skyfri himmel og rundt 500 mann sto i stram givakt da det norske flagget ble firet for aller siste gang om bord i KNM Skolpen. Akkurat som ved den første overleveringen i juni slo polakkene på stortrommen for anledningen, og alt som kunne krype og gå av menige og befal var utkommandert til ubåtkaien ved marinebasen i Gdynia. I nærmere 30 varmegrader ble seremonien etter hvert en svett fornøyelse for de mange fremmøtte, men like fullt et tydelig symbol på den takknemligheten som det ferske NATO-landet føler overfor giverlandet Norge. Gudmor var ingen ringere enn den polske Forsvarsministeren sin kone, som var synlig stolt over sin nye "baby". Etter en proper katolsk velsignelse fikk ubåten til stor jubel sitt polske navn ORP "SEP", som visstnok betyr ørn…
|
|
Forberedelser i rekordfart
Enda to norske ubåter i Kobben-klassen skal snart få et forlenget liv i det polske ubåtvåpenet, den siste skal etter planen overleveres i 2004. Da har Polen fått til sammen fire nyoverhalte ubåter, i tillegg til full opplæring av mannskapet som skal føre dem. Ekstrakostnadene må landet bære selv, men selve båtene får Polen overta vederlagsfritt. En ordning som er i begge land sine interesser, siden hele Kobben-klassen likevel skal fases ut. - Begivenheten i Gdynia markerte avslutningen på den første hektiske perioden av prosjektet, sier kommandør Svein E. Sakshaug i Forsvarets Logistikkorganisasjon/SJØ. Overleveringen fredag skjedde bare et halvt år etter at avtalen mellom den polske marinen og FLO/SJØ ble undertegnet 18.februar i år. - I løpet av denne tiden har to ubåter gjennomført både full mellomrutine og ekstraordinær trykktest i Kiel, i tillegg til at vi har gjennomført opplæringen av de polske mannskapene. Dessuten har vi overlevert reservedelsbåten "Kobben" og en forsendelse med torpedoer, opplyser Sakshaug. Prosjektlederen berømmer innsatsen til alle de involverte, og fremhever det gode samarbeidet mellom Norge og Polen. - Det gikk fort for seg, og begge parter var fullt innforstått med at her måtte man ta ting på sparket! Vi måtte rett og slett gjøre det som var nødvendig, og så sørge for å få den formelle godkjennelsen i ettertid. Takket være en fleksibel holdning fra Forsvarsdepartementet sin side har det gått knirkefritt, fastslår kommandøren.
