Tekst og foto: Terje Nilsen
|
|
- Vi kommer til å finne noe, det er vi helt sikre på, sier Bente Moen ved Universitetet i Bergen. Mellom fire og fem tusen ansatte, og et til nå ukjent antall tidligere ansatte i Sjøforsvaret, skal nå under lupen i det som blir norgeshistoriens mest omfattende helseundersøkelse. Gjennom et dyptgående spørreskjema håper det innleide konsulentteamet fra Universitetet i Bergen å kartlegge hele Sjøforsvarets helseprofil, og å finne ut hvor skoen trykker. - Skjemaet er temmelig omfattende, og vil ta vel en time å fylle ut. Vi håper imidlertid at alle setter av tid til å gjøre det, og oppfatter det som meningsfylt, sier Nils Magerøy ved UiB. I tillegg til å berøre både fysiske og psykososiale forhold på arbeidsplassen tar undersøkelsen blant annet for seg den ansattes helseprofil. Dessuten vil det bli spurt om eventuelle misdannelser blant barn av de ansatte. - Dette er et spørsmål det er viktig å få besvart i lys av det arbeidet som har vært gjort i Kvikk-saken, påpeker han. - Ved å få registrert alle misdannelser blant barn av ansatte i Sjøforsvaret vil vi få en helt unik oversikt som ikke finnes andre steder i Norge i dag. Tidligere har ikke de misdannelsene som har blitt oppdaget i etterkant av fødselen blitt registrert noe sted. Nå håper vi på å få en fullstendig oversikt, legger han til.
Kan bli nærgående
Magerøy vedgår at enkelte spørsmål nok kan virke nærgående for enkelte, men påpeker at ingen er forpliktet til å besvare absolutt alt. - Blant dem vi har testet spørreskjemaet på har responsen vært utelukkende positiv. Dersom noen likevel føler at et spørsmål blir for nærgående, eller at "dette kan jeg ikke svare på" er det bare å hoppe videre til neste spørsmål, sier han. Arbeidsgruppen gjør oppmerksom på at spørreskjemaet ikke er anonymt, og at det vil bli behandles som konfidensielt. - For oss har det høyeste prioritet at vi ivaretar personvern, og at materialet behandles som konfidensielt. Men dersom vi kommer over tilfeller der vi ser at det er nødvendig å gripe inn umiddelbart er vi forpliktet til å rapportere det, sier Bente Moen, som leder arbeidet med å samle inn stoffet.
Nullstiller situasjonen
Det var de uforholdsmessig mange forekomstene av kreftilfeller ved enkelte fort i Nord-Norge som fikk generalinspektør Kjell Birger Olsen til å iverksette undersøkelsen. Kreftillfellene ble avdekket etter at også flere andre helsesaker i Sjøforsvaret hadde vært oppe i media, med Kvikk-saken som den aller største. Den forestående undersøkelsen er ment å skulle nullstille situasjonen. Ved å ha en fullstendig oversikt over hvilke helsefarer det medfører å jobbe ved ulike avdelinger vil Sjøforsvaret kunne drive aktivt forebyggende arbeid for å unngå fremtidige tilfeller. - Vi kommer til å finne noe. Det er vi helt sikre på, sier Moen. - Vi vil helt sikkert kunne si noe om hvordan folk i Sjøforsvaret oppfatter arbeidsplassen sin, og vi vil kunne si noe om forekomst av misdannelser blant barn. Ellers vil vi være særlig årvåkne for krefttilfeller siden det var en av de sakene som "trigget" undersøkelsen, fortsetter hun.
Det innleide teamet fra universitetet regner med å ha bearbeidet tallmaterialet før jul, og vil kunne gi sine konklusjoner i løpet av neste vår. Nå håper de at Sjøforsvaret bruker resultatet av undersøkelsen fornuftig. - Dette må ikke bli et dokuments som blir liggende i en skuff og ikke brukt. En av forutsetningene er at det som kommer frem i undersøkelsen aktivt blir fulgt opp gjennom konkrete tiltak, sier hun.
