Tekst: Katrine Gramshaug
Det er stor sannsynlighet for at det kommer enda flere oppdrag for Forsvarets innsatsstyrker sjø (FIST Sjø) i forbindelse med NATO- og FN-operasjoner etter hendelsene 11. september i fjor. På Sjømilitære Samfund sitt seminar om sjømakt i Ulvik i slutten av august, fikk de som hadde vært ute i operasjoner komme frem med deres erfaringer.
Fregatten først ut
Fregatten KNM Narvik var den første avdelingen i Sjøforsvaret som fikk endret oppdrag etter terroranslaget. Fregatten seilte allerede med den stående atlanterhavsstyrken høsten 2001 da det ordinære seilingsprogrammet ble byttet ut med en artikkel 5. operasjon.
- Fregattvåpenets innsats under Operasjon Direct Endeavour er ikke annet enn formidabel. Hele våpenet har blitt involvert i de pågående operasjonene, fortalte tidligere skipssjef om bord på KNM Narvik, Hans Petter Midttun.
Terroraksjonen 11. september 2001 medførte at KNM Narvik sitt tokt ble forlenget til 6 måneder totalt. Fregattene KNM Bergen og KNM Trondheim måtte raskere enn planlagt øves opp på et nødvendig operativt nivå på et minimum av tid og støtte.
Den stående atlanterhavsstyrken, STANAVFORLANT, har sammen med middelhavsstyrken til NATO, STANAVFORMED, patruljert i Middelhavet for å erstatte amerikanske styrker som ble sendt til andre områder. - Tilstedeværelsen av fregatter i det østlige Middelhav bidrar ikke minst til opprettholdelsen av fleksible kapasiteter over for et vidt spekter, i en situasjon hvor trussel ikke kunne forutsies, forteller den tidligere skipssjefen.
Ubåten kommer med
Norge var først ute med å sende en ubåt til støtte for amerikanerne i kamp mot terrorisme. Sjøforsvaret fikk forespørselen 9. januar 2002 om å gå til Middelhavet og to dager senere forlot ubåten KNM Uthaug hjemmehavnen på Haakonsvern.
I operasjonsstyrken har den norske ubåten vært fartøyet med høyest operativ tilgjengelighet. Den norske ubåten var tilgjengelig 100 prosent av tiden den 6 måneder lange operasjonen varte. Ubåten ble en integrert del av middelhavsstyrken, STANAVFORMED, til NATO.
KNM Uthaug var gjennom hele oppdraget i fremste rekke og informasjonen KNM Uthaug har hentet inn har imponert operasjonsledelsen. ý Avstanden mellom ubåten og de andre i styrken gjorde store krav til sambandet, forteller kapteinløytnant Kjell-Knut Aarbrekk, skipssjef om bord.
Frosker i ørkenen
Marinejegerkommandoen har sammen med Hærens Jegerkommando vært engasjert i militære operasjoner i Afghanistan, som direkte støtte til "Operation Endouring Freedom".
- De norske spesialstyrkene gjorde en kjempeinnsats i Afghanistan, og bidrog på en meget profesjonell måte i den direkte kampen mot Al-Qaida-nettverket, forteller orlogskaptein Christian Harstad.
- Et typisk trekk ved spesialstyrker er at dette er profesjonelle styrker med høy operativ evne, stor fleksibilitet og kort reaksjonstid. Strenge krav til seleksjon, trening og utrustning med variert og fleksibelt operasjonsmønster gjør disse avdelingene til egnede verktøy i en rekke forer for krisehåndtering.
- Operasjonene i Afghanistan viste tydelig det enorme tempoet som er i moderne krigføring. Det viste hvor viktig det er at utstyret er interoperabelt når vi skal jobbe tett integrert med våre allierte og hvor viktig det er at vi gjennom tett kontakt med våre allierte har gjensidig god kjennskap til operasjonsmønster, taktikker og teknikker hos hverandre. Vi erfarte også hvor viktig det er at man har evne til å nyttiggjøre seg etterretningsinformasjonen uten unødig tidsforsinkelse, sier han.
- Fleksibilitet, samband, evne til å nyttiggjøre strategisk etterretning og tilstrekkelig mobilitet er avgjørende faktorer for å opprettholde tempoet i operasjonene, mener Harstad.
Forsvaret, politikere og familie fikk også nye erfaringer med hensyn til media under denne operasjonen.
- Det var en periode stor medieinteresse rundt avdelingen, da det gikk opp for media at det faktisk var krig i området. Det som var underlig var at denne interessen først kom en god stund etter at styrkene hadde deployert og den operative virksomheten hadde begynt, sier orlogskaptein Christian Harstad.
Farlig eksplosivrydding
Minedykkerne fra Sjøforsvaret var sammen med 22 andre eksplosivryddeteam fra flere land med i FN operasjonen "The International Security Assistance Force" (ISAF) i Afghanistan fra januar til juni 2002.
Minedykkerne er den eneste operative eksplosivreddeavdeling i det norske Forsvaret.
- ISAF-brigaden skal bistå med opprettholdelse av et trygt og sikkert miljø i Kabul-området for å gi overgangsregjeringen en mulighet for å bli enig om en fremtidig politisk og sikkerhetsmessig struktur i samsvar med Bonn-avtalen, forteller orlogskaptein Rune Hausken. Han ledet den norske minedykkeravdelingen i Afghanistan.
Oppdraget i Afghanistan var svært risikofylt og de arbeidet under tøffe forhold. - Det fantes få og dårlige kart over området og publikasjoner over eksplosiver dekket bare en tiendedel av det som vi arbeidet med.
Det norske laget hadde i løpet av oppholdet 250 eksplosivryddeoppdrag og hadde ingen skader relatert til oppdragene. Totalt ble det ryddet 400 000 eksplosive objekter. - I løpet av perioden vi var der ble 10 operatører drept og 15 såret. I snitt er det 6 i måneden, forteller Hausken. - En gjør som regel bare en feil i dette yrket, forklarer han.
