|
Sjøforsvaret vil vise styrke
Dette året vil generalinspektøren for Sjøforsvaret sette som viktigste oppgave å øke nærværet i kystområdene, ikke minst i nord. Det skal skje ved å la fregattene ha mer tid på sjøen enn før.
Jahn
Rønne,
2003-01-22
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
STYRKE TIL SJØS: Kystvaktskipet KV Svalbard bidrar til å styrke Sjøforsvarets kapasitet i nord. Det nye fartøyet har også god plass til helikopter om bord. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, FMS
- Vi må gjennomføre flere fregattuker, men tilrettelegge et seilingsprogram som likevel tar hensyn til personellet og er familievennlig, fremholder kontreadmiral Kjell-Birger Olsen. Generalinspektøren er opptatt av å ivareta norske interesser til havs og mener at det er nødvendig å vise styrke. Derfor ser han frem til å få blant annet de nye fregattene på plass om en del år.
Et ris bak speilet
Kontreadmiral Olsen mener at det er nødvendig i dagens situasjon, og vil være det i fremtiden, det å ha et ris bak speilet overfor dem som er til stede i og i nærheten av norske farvann. Selv om våre havområder også blir bevoktet fra luften og norske jagerfly kan virke avskrekkende, vil ikke det være noen erstatning for kapasiteten til sjøs, er generalinspektørens overbevisning.
- Det nye sjøforsvaret vil bestå av moderne fregatter og MTB-er. Det vil også omfatte bruk av helikopter og langtrekkende missiler, forklarer kontreadmiral Olsen.
Etter at Sjøforsvaret har gjennomført de endringene de var pålagt i den store militære omorganiseringen, ser generalinspektøren det som en stor utfordring i 2003 å kunne bemanne den nye strukturen med riktig antall hoder og med rett kompetanse.
Mye er endret
Resultatet etter den store omorganiseringen er at alle sjøforsvarsdistriktene er nedlagt. De stasjonære kystfortene er såkalt plassert i møllpose. Kysteskadren og befalsskolene er slått sammen, og to minedykkertropper er gjort om til en minedykkerkommando.
MER SEILING: Generalinspektøren for Sjøforsvaret vil øke aktiviteten langs kysten. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS
Nå gjenstår det å se hva slags virkning vi får av integrert strategisk ledelse, det at den politiske og militærfaglige ledelsen skal under samme tak, sier Kjell-Birger Olsen, som i kraft av å være generalinspektør har ansvar for styrkeproduksjonen, det vil si utdanning og opplæring av mannskapene.
- Utenfor min kontroll
- Det som bekymrer meg mest, sier generalinspektøren, det er alt som er tatt vekk og ut av min kontroll. Det er dukket opp en rekke myndighetspersoner i form av både skolesenter, sanitet, feltprest og felles personell- og økonomistab. Alt dette berører mitt felt, sier han, og synes ansvar og myndighet ikke henger sammen og at evnen til helhetlig styring blir borte.
I tillegg til fregattprosjektet og de nye MTB-ene, gjennomfører Sjøforsvaret flere mindre prosjekter. For eksempel utføres det mindre ting på ubåtene. De skal etter hvert tåle bedre høyere sjøtemperaturer. Hauk-klassen oppdateres og får et avansert elektro-optisk system som skal øke evnen til å se i nattemørket. I tillegg skal kystjegerkommandoen gjøres til et formalisert prosjekt. Sjøforsvaret er også med på en del fellesprosjekter, blant annet satellitt-kommunikasjon.
Lavere aktivitet ute
Kontreadmiral Olsen er innstilt på å ha styrker fra Sjøforsvaret ute i internsjonale oppdrag, men regner ikke med at aktiviteten blir så høy som i fjor. Likevel har akkurat ubåten KNM Utvær satt kurs for Middelhavet. Der deltar den i operasjon Active Endavour, en del av kampen mot terror, men opererer på egenhånd tre uker av gangen der den innhenter informasjon om skipstrafikken.
- Da vi hadde KNM Uthaug ute i tilsvarende oppdrag i fjor, vanket det mye ros og det ble uttrykt forbauselse over hvor dyktig den var til å samle informasjon, forteller han.
|
|
