|
En heftig tur med KNM Lom
KVALØYA: Å tjenestegjøre på missiltorpedobåter er kanskje den kuleste tjenesten i hele Sjøforsvaret, mener noen. Vi tok oss tid til å se hvordan det virkelig er om bord i de kamuflerte fartsvidundrene. Inntrykket etter tolv timer om bord ble noe annet enn det vi hadde forestilt oss.
Vidar
Hope,
2003-02-17
Tekst og foto: Vidar B. Hope
Missiltorpedobåtene til Sjøforsvaret er 36,5 meter lange, 6,2 meter brede og har en topphastighet på over 30 knop. Kystovervåking er en av flere oppgaver som står på plakaten i fredstid, noe som fører til mange seilinger i et trangt, norsk farvann. Faktisk kan Norge skryte på seg å være blant verdenseliten når det gjelder å manøvrer fartøy i stor hastighet forbi holmer og skjær i smale fjorder på nattetid, gjerne under vanskelige værforhold. Norge og Sjåforsvaret er med andre ord eksperter på kyststrid, også kalt littoral krigføring.
Samarbeid
Vi er midt i NoTG-uken. Tre sjefselever er kommet mot slutten av kurset, og tilvårelsen på KNM Lom er ikke som den pleier å være. Kurselev Gunnar Beisland har for en stund tatt over som skipssjef på KNM Lom og skal lede mannskapet inn i en skyteøvelse. Kommandofartøyet KNM Vidar, logistikkfartøyet KNM Valkyrien og tre fartøy fra 22. MTB-skvadron spiller fienden under øvelsen, mens KNM Hauk, KNM Ørn og KNM Lom fra 21. MTB-skvadron skal hindre dem i å trenge inn i kysten. Det første som må gjøres er å bygge opp et bilde av situasjonen. Hvor er fienden? De tre MTBene splitter seg, KNM Lom legger seg til en kai for å starte opp jobben med bildeoppbygging, mens de to andre båtene seiler hver til sitt for å gjøre den samme jobben fra et annet utgangspunkt.
Presten er med
Siden vi blir liggendes i ro ved kaien en stund for bildeoppbygging tar MTB-presten seg tid til å samle de menige om bord framme ved banjeren for å prate litt ut om ting og tang. Marinepresten heter Kjell Audun Herje (nummer tre fra høyre), er midlertidig løytnant, og avtjener selv førstegangstjenesten. - Jeg tenkte vi kunne snakke litt om tema "konflikt og aggresjon", sier han stille som musen. Ungdommene ler litt, fleiper med tema, før det hele går over til en liten diskusjon. Problemstillingen om det er rett å la vær å skyte i en krigssituasjon, eller ikke, får ingen endelig konklusjon, men heller mange vinklinger og tanker. Det er viktig å snakke ut om ting når vi er i denne situasjonen, mener MTB-presten som egentlig holder til på KNM Valkyrien under øvelsen, men hopper rundt på MTBene for å prate med mannskapene.
Tester ut ny kjøredrakt
Over le står en annen vernpliktig. Til tross for at det er en kjølig februardag nord for polarsirkelen, ser det ut som han holder varmen. Menig Per Syrdalen (bildet under) har nemlig på seg en ny drakt som for tiden blir testet ut av besetningen på KNM Lom. - Denne drakten er både vindtett og vanntett, forklarer Syrdalen mens han kikker ut over fjorden. - Det eneste jeg trenger å ha på meg under er en Nato-genser og en arbeidsuniform (US). Løytnant Preben Ottesen fra Marinejegerkommandoen håper at drakten blir tatt i bruk på MTBer permanent. - Marinejegerne og kystjegerne bruker drakten når de kjører i gummibåt, forklarer han og legger til at den er godkjent for de to avdelingene over, men blir nå testet for å se om den er god nok til MTBenes formål. - Å sitte i kanonen i 30 knophastighet en kald og sur dag kan være surt. Det er derfor vi har lånt fem drakter fra Kystjegerkommandoen for uttesting i noen uker, sier Ottesen.
Skytingen tar til
Akterut i MTBen ligger mannskapsmessen. Der koker matroskokk Christian Borg Hansen gode måltider til de ni menige og to matroser om bord. Stemningen er god om bord til tross for trange boforhold. - Vi har det egentlig ganske bra her, mener flertallet av gjengen, mens en av dem har andre tanker om å tjenestegjøre på MTB.
Omsider, etter flere timer med bildeoppbygging, får besetningen melding over høyttaler om å løse tampen. Nå skal fienden taes en gang for alle. MTBen legger seg strategisk til ved munnen av en liten fjord etter å ha sust gjennom trangt farvann i mørket, og venter på at "byttet" skal komme innenfor skuddlinjen. KNM Hauk og KNM Ørn følger etter. I operasjonsrommet er det hektisk. Det derfra ordren om å skyte kommer. Pingvinrakettene er ladet, nå gjelder det å vente uten å bli sett.
Maskinist Runar Avset bærer proviant fra byssa akterut, gjennom maskinrommet, og opp en leider som videre fører til befalsmessa.
Fienden er tatt hånd om
Pingvinalarmen uler rundt i hele fartøyet. En etter en blir fiendens fartøyer senket. Dette går unna, selv om operasjonen ikke har vært en hundre prosent taktisk suksess. I løpet av relativt kort tid er skytingen over, og dermed også øvelsen over. Klokken er 01.30 og KNM Lom kan omsider ta kveld etter mange timer ved en kai for bildeoppbygging, for så en kortere periode med effektiv skyting. Vi seiler mot Tromsø for å ta helg. Sjefskurseleven får endelig litt etterlengtet hvile, før en svært hektisk og avgjørende uke skal i gang i uke åtte.
Inntrykket undertegnede sitter igjen med etter drøye tolv timer om bord i MTB er noe annet enn det han hadde tidligere. Det er sant; Å tjenestegjøre på MTB er kanskje en av de kuleste tjenestene Sjøforsvaret kan tilby, i alle fall om du unngår å bli sjøsyk. For når MTBene først gir gass, så går det fort unna... .
Dataspill kan være et alternativt tidsfordriv om det skulle bli litt kjedelig på MTBen.
|
|
