|
Generalinspektørens siste foredrag
OSLO: Kontreadmiral Kjell-Birger Olsen har holdt sitt siste fordrag i Sjømilitært Forum som Generalinspektør. Temaet var Status og utfordringer i Sjøforsvaret.
Tekst og foto: Joakim N. Reigstad
Fornøyd kontreadmiral: Generalinspektør Kjell-Briger Olsen er godt fornøyd med Sjøforsvarets arbeid i 2002, men erkjenner at utfordringene står i kø.
Generalinspektøren startet med å vise forsamlingen to bilder fra året 2002; KNM Jo stående havarert på et skjær utenfor Trøndelag, og en brennende KNM Orkla ved Lepsøy rev. Han understreket at disse to hendelsene ikke var representative for Sjøforsvarets arbeid i det forgangne år.
Isteden hevdet han at fjoråret best ble beskrevet med de tre E'er: Excellence, Endringsevne og Entusiasme. Deretter fikk de fremmøtte se en imponerende film fra Sjøforsvarets skyteavsnitt. Den største skarpskytingsøvelsen for Sjøforsvaret i fredstid. Olsen understreket at skyteøvelsen var nødvendig for å få vise at alle våpen virket.
Behov for MTBer
Behovet for missiltorpedobåter (MTBer) i Sjøforsvaret har vært et betent spørsmål i Forsvaret det siste året. Kjell- Birger Olsen trakk frem bruken av MTBer i kampen mot terror, hvor bruken av MTBer har vist seg mer effektive i overvåkning og beskyttelse i Gibraltar, enn fregatter. Forsvarssjefen mente MTBene var svært nødvendig i våre egne kyststrøk, gjerne mer enn i internasjonale operasjoner. Dette mener GIS understreker det han alltid har ment: At MTBer trengs, overalt.
Og nå i begynnelsen av april blir fire MTBer deployert til Gibraltar for å bidra i kampen mot terror. Han var og nøye med å påpeke at Sjøforsvaret evner raskt og effektivt å sette inn styrker i internasjonale operasjoner.
Omstilling i Sjøforsvaret
I likhet med sjefen for Kysteskadren, Trond Gryttings foredrag i samme Forum tidligere i vinter, ble det understreket, denne gangen av Generalinspektøren selv, at Sjøforsvaret i grove trekk er omstilt.
- Vi vrir fokus fra land til operative enheter, og øker evnen til internasjonale operasjoner. Jeg vet at omstillinger er en smertefull, men nødvendig prosess. Nå har vi gått fra et stasjonært områdeforsvar, til et mer mobilt forsvar, sa Olsen, og siktet spesielt til Kystjegerkommandoen og et stadig sterkere samarbeid med den nederlandske og engelske amfibiestyrken.
- Vi har nå fått en enkel og funksjonsdyktig struktur. Omstilling betyr også utprøving av nye taktiske konsepter, forklarte Olsen, og trakk frem Forsvarets maritime kapasiteter, som er Sjøforsvarets innspill til Forsvarssjefens militærfaglig utredning.
- Vi utvikler maritime kapasiteter, som løser våre nasjonale utfordringer og som gir relevante bidrag til alliansen. Vi er best i verden på operasjoner i kystnære farvann og vanskelige forhold i kystlinjen. Vår nisje internasjonalt er litorale områder, uttalte kontreadmiralen.
Hjemme og borte
Gjennom FIST (Forsvarets internasjonale styrker) har også Sjøforsvaret forpliktet seg til å bidra internasjonalt. Gjennom Norwegian Task Group (NoTG) har Sjøforsvaret klart å tilfredsstille kravene om være deployerbar, reaksjonssterk, tilgengelig og interoperable, og Generalinspektøren hevdet Sjøforsvaret tilfredsstiller disse kravene 100%.
I hjemmelige farvann understreket Kjell-Birger Olsen viktigheten av å ha Kystvakten operativ. 22 fartøy og 700 mennesker utgjør et kvalitetssikkert verktøy i egne farvann. Han stilte seg selv (og andre) spørsmålet om hvor mange oppgaver Kystvakten kan pålegges før det går på bekostning av kvaliteten, samtidig som han understreket viktigheten av at Kystvakten forblir en del av Sjøforsvaret.
Planer for fremtiden
Blant alle prosjektene det arbeides med i Sjøforsvaret for tiden, takk kontreadmiralen spesielt frem det nye logistikkfartøyet som skal gi støtte til nye fregatter, noe som er et krav fra Nato, og et løfte fra statsministeren, at Norge skal anskaffe. I tillegg arbeides det med å anskaffe nye og bedre miner, et bedre områdeluftvern og gjerne også et amfibiefartøy.
Kontrakten for bygging av KNM Skjold er også en spennende prosess for Sjøforsvaret i den kommende perioden. Arbeidet med å få minerydderne ute på havet igjen og fregattprosjektet som går inn i en ny fase, med kjølstrekk av KNM Fridtjof Nansen 9. april ble også trukket frem som interessante og utfordrende saker i det året vi nå er godt inne i.
Med blikk for fremtiden: Kjell-Birger Olsen er ikke i tvil om at Sjøforsvaret står foran mange utfordringer de kommende år. Men situasjonen er alt annet en helsvart. Nye fartøy og fokus på rekruttering gjør at det vokser godt hos de mørkeblå.
De største utfordringene
- Først og fremst har vi en stor utfordring i rekruttering. Vi trenger folk til å bemanne den nye strukturen i Sjøforsvaret, og har, med det nye utstyret og de nye fartøyene behov for en kompetanseendring, sa Generalinspektøren bestemt. Han trakk videre frem tilstedeværelse i nordområdene, hvor Norge har store interesser i havområdene, og derfor vil tilstedeværelse være nødvendig.
Den tredje utfordringen han trakk frem, er antagelig vanskeligst, men like fullt den mest nødvendige, å få til; Den økonomiske situasjonen er ikke så god som den bør være, og dette mener Olsen skyldes feildisponeringer innad i Forsvaret.
- Stortinget bevilget overraskende mye penger til Forsvaret, men Sjøforsvaret får ikke den ressurstildeling som tilsvarer det Stortinget mener vi skal få, understreket Kjell-Birger Olsen, og lot det bli siste ord i Sjømilitært Forum i kraft av å være Generalinspektør.
|
|
