|
Flere kystjegere på kontrakt
OSLO: - Deler av avdelingen skal profesjonaliseres, det er riktig, sier kommandørkaptein Morten Einbu, sjef for Kystjegerkommandoen (KJK). Det betyr i praksis: færre vernepliktige, flere på kontrakt.
Tekst og foto: Joakim N. Reigstad, Sjøforsvarsstaben
Kystjegerpatruljer, som denne, er blant dem som skal profesjonaliseres. Vernepliktige blir det færre av, Men Morten Einbu understreker at det fortsatt vil være plass for menige i KJK
Jeg sitter med en femsiders pamflett i hånden. "Klar for en utfordring? - Verv deg som kystjeger". En uåpnet redningsflåte tjener som benk. Vi er om bord i Stridsbåt 90, i Oslo. Morten Einbu ser alvorlig på meg. Jeg har akkurat spurt ham om Kystjegerkommandoen har tenkt å kvitte seg med alle vernepliktige.
- Selvfølgelig ikke. Vernepliktige skal vi fortsatt ha. Den siste kontingenten, den vi nå har inne, er en av tidenes beste. Dette er vi fornøyd med. Men... Han trekker pusten. Kaster et blikk innover Bjørvika og smiler forsiktig. Det er store ting på gang. Den Kgl Norske Marine er kanskje verdens beste på operasjoner i kystnære strøk. Nå vil kommandørkaptein Einbu gjøre oss suverene, og profesjonelle.
- Du vet... Det utvikles stadig nye våpensystemer, personellkrevende våpen, som er avanserte og krever lang opplæringstid. Derfor kutter vi noe ned på andelen vernepliktige, og øker andelen vervede. Det er først og fremst den såkalte "Alfaskvadronen", eller "ISTAR", som blir berørt av dette.
Ikke "hvem som helst"
Det finnes mange stillinger å velge mellom, for den som ønsker å prøve seg. Både om bord i Stridsbåt 90, og i kystjegerpatruljer finnes det plass for matroser. Og selvfølgelig stilles det visse krav til den som verver seg: Man må ha gjennomført førstegangstjenesten i en relevant tjenestestilling, man må klare de fysiske testene, ha null- toleranse i forhold til narkotika, være villig til å delta internasjonalt, samt, det kanskje viktigste av alt: Komme seg gjennom seleksjonsuken, med medisinske, fysiske og psykologiske tester. Ikke bare bare, for hvem som helst.
- Men vi ønsker ikke "hvem som helst" som kystjeger. Det er en tung og krevende tjeneste, og som jeg har sagt før: Det er sunn, tenkende ungdom som blir hilst velkommen i KJK, bedyrer Einbu, før han fortsetter.
- Jeg er helt sikker på at vi kommer til å lykkes med denne omleggingen. Det finnes mange ungdommer der ute som gjerne vil ta en utfordring, og arbeide som kystjeger en periode. Vi har fått dispensasjon fra den tradisjonelle tre-års kontrakten, og de kan nå verve seg for ett år, med opsjon på ytterligere to år, forklarer han.
Kystjegerne er nødvendige.
Sommersolen står høyt på himmelen denne junidagen. Det er en behagelig temperatur. Vi blir med en Stridsbåt 90 ut i Oslofjorden. De er her for å vise seg frem i hovedstaden, og rammen kunne ikke vært stort bedre.
Mens solen speiler seg i vannet gjør vi en krapp sving,
til ære for det titalls
________________________________
- Dette er en nødvendig prosess,
understreker Morten Einbu, sjef
Kystjegerkommandoen. - Kvaliteten på
årets kontingent er svært god, men nå
er bare 300 av de 450 som kom til oss
i fjor sommer, med videre. Det tallet
er altfor lavt, mener han.
________________________________
journalister som er med på en liten demonstrasjon av KJKs nye sanitetsfartøy.
Men selv om KJK alltid har vært flink med rekruttering og til å vise seg frem blant folk - med spektakulære stands; det er ikke båtturer på Oslofjorden i stille sjø og solskinn kommandørkapteinen vil folk skal forbinde med livet som kystjeger.
- Vi så det, nå sist under øvelse Marvika. Kystjegerne er utrolig viktige i strandsonen. Når fartøy skal inn i et ukjent område trengs noen til å gå inn først og etablere et bilde, samt ta ut den eventuelle trusselen. Dette er kystjegernes viktigste oppgave, en vanskelig og krevende oppgave, som trenger topp motiverte folk, understreker Einbu og legger til:
- Kystjegerne våre er en skreddersydd avdeling for slike oppgaver, det er viktige stillinger som nå lyses ut, vi trenger folk. Vi trenger noen som vil representere kontinuitet for oss, avslutter han på sitt eget, litt typiske, vis; bestemt, men med et smil om munnen.
|
|
