|
Årviss fregatt til Svalbard
HAAKONSVERN/SVALBARD: Stortinget har bestemt at Sjøforsvaret hvert år skal være til stede på Svalbard med et større marinefartøy.
Av: Katrine Gramshaug, Kysteskadren
Høsten 2003 var det KNM Narvik som satte kursen mot Spitsbergen.
Svalbard-toktet er bestandig en utfordring både for båt og besetning. - Vi går i et farvann vi ikke er vant til og med mye is. I tillegg er kartgrunnlaget dårlig og bunnforholdene kan endre seg på grunn av isfjell. Det gjør at vi er mer årvåkne i kursene vi legger, forteller skipssjef på KNM Narvik, orlogskaptein Svein Erik Kvalvåg.
Svalbard-toktet er en utfordring, sier skipssjef, orlogskaptein Svein Erik Kvalvåg
Stoppet av isen
Toktet til Spitsbergen startet i begynnelsen av september og varte i en god uke.
Flere av besetningsmedlemmene var på Svalbard også i fjor, og selv om til og med skipssjefen hadde vært der tidligere så hadde de hentet hjelp fra Kystvakatens Kenneth Zachariassen for å finne frem i islandskapet.
- Da vi kom til Svalbard forsøkte vi å gå rundt hele Spitsbergen, men vi ble stoppet av isen før vi kom rundt, forteller Kvalvåg. Fregattene er ikke bygd som isbryter og den 40 år gamle fregatten måtte bare gi tapt.
KNM Narvik forsøkte å gå rundt hele Spitsbergen, men måtte stoppe fordi det var for mye is
- Dette her er god trening for oss. Norskekysten er stort sett bebodd. På Svalbard finnes lange strekninger som ikke er befolket og er helt øde. Det gir andre utfordringer enn det vi er vant til her hjemme, forteller nestkommanderende om bord, Odd Erling Furu.
Lest seg opp på Svalbard
Før avreise hadde hele besetningen lest seg opp på Svalbard, både historie, politiske forhold og geologi. - Vi hadde også orientert de menige slik at de visste noe om Svalbard og hvorfor vi var her, forteller Kvalvåg.
Svalbard-traktaten legger blant annet ikke opp til stor militær aktivitet rundt Spitsbergen og KNM Narvik la heller ikke opp til de store militære aktivitetene mens de var i området.
Longyerbyen
- Vi fikk for eksempel beskjed fra sysselmannen om at vil helst ikke burde gå innom den russiske gruvebyen Barentsburg. Russerne hadde signalisert til sysselmannen om at de ikke ville ha så mange offisielle fartøyer innom, forteller Kvalvåg.
Svalbard-toktet er også en spesiell opplevelse for mannskapet. - For mange er dette den eneste gangen i livet de kommer hit, og turen er nok ganske eksotisk for mange, forteller skipssjefen. Fartøyet hadde derfor lagt opp til flere turer under oppholdet og mannskapet fikk med seg blant annet Svea-gruvene og den fraflyttede russiske gruvebyen, Pyramiden.
Dåp ved 80 grader nord
80 grader nord ble det dåp for alle de som ikke har vært så langt nord. Som siste fartøy som har passert 80 grader nord i den norske marine fikk også fretatten malt på "Blå nese" frempå baugen. - De som døpes må først drikke noe som kokken har rørt sammen før de må legge seg på en isblokk og det blir kastet vann på, forteller Furu.
Svalbard-toktet blir et eksotisk høydepunkt for de menige som var med. Her ser vi Skjæveland, Kristoffersen, Yttervik og Løn på dekk.
På Svalbard ble KNM Narvik brukt både som postbud og som taksi.
- Vi hadde med post til en polsk forskningsstasjon ved Van Mijeen-fjorden. - Vi stakk innom postkontoret og de hadde post som de spurte om vi kunne ta med. Selvfølgelig gjorde vi det, forteller nestkommanderende.
På grunn av dårlig vær fikk også styret i Kings Bay Kullkompani (de som i dag eier selve Ny-Ålesund) haike med den norske fregatten fra Ny-Ålesund til Longyerbyen. - Flyene gikk ikke og de var såre fornøyd med oppholdet om bord hos oss, forteller skipssjefen.
Inn som FIST/Sjø
KNM Narvik har flere spennende oppgaver i vente. 1. oktober blir KNM Narvik Norges fregatt-bidrag i Forsvarets innsatsstyrke/ sjø. 1. mars går de inn i den stående atlanterhavsstyrken, STANAVFORLANT.
- Første del av perioden vil vi seile i nordområdene, mens siste halvdel går styrken inn i "Active Endeavour" og operasjonsområdet blir Middelhavet, forteller Kvalvåg.
|
|
