|
Får en moderne marine
HAAKONSVERN: - Skjold-klassen blir en spennende og viktig brikke i den totale sammensatte marinen. Nå får vi en god utfordring i å sette den i skikkelig drift, og gjøre de nye fartøyene driftsmessig effektive og operativt tilgjengelige.
Av Vidar B. Hope, Sjøforsvaret
Dette mener flaggkommandør Trond Grytting, som er sjef for Kysteskadren. I 2009 vil Forsvaret ha fem nye fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. Disse blir for tiden bygget i Spania. Tirsdag ble det besluttet av Stortinget at det skal bygges fem nye missiltorpedobåter i Skjold-klassen som også vil stå klar til operativ drift om seks år. Nå skal det arbeides for at disse kapasitetene blir til glede for nasjonen.
UTFORDRING: Flaggkommandør Trond Grytting mener at Skjold-klassen kan bidra med mye positivt i den moderne Marinen.
Møter utfordringer
- Det er klart vi får en stor utfordring i å ta i mot fregatter og MTB-er, for så å sette dem i skikkelig drift. Men vi gleder oss over vedtaket, og ermene skal brettes opp. Det skal tenkes positivt, forteller Grytting som innrømmer at det kan bli en utfordring også økonomisk.
- Det er jo et tankekors at myndighetene bevilger over en milliard mindre til Forsvaret i 2004 enn det vi tidligere regnet med å få. Vår oppgave er uansett å gjøre en god jobb for å sikre at den marinen Stortinget bestemmer at vi skal ha, blir skikkelig. Norge og vår velferd er avhengig av et sterkt sjøforsvar, og her har MTB-ene en viktig oppgave å fylle.
- Betegnelsen MTB er imidlertid kanskje ikke så god, sier Grytting. – Nato-betegnelsen FAC (Fast Attack Craft) eller LCS (Littoral Combat Ship) passer antakelig bedre.
Verdens raskeste
Prototypen av de kommende MTB-ene, KNM Skjold, har allerede gjort inntrykk både her hjemme, så vel som i internasjonale farvann. Luftputekatamaranen blir regnet for å være verdens raskeste krigsfartøy og er blitt målt med en hastighet på 59 knop.
Kapteinløytnant Trygve Nøkleby er skipssjef på KNM Skjold og har tidligere uttalt tilfredsstillelsen med resultatene fartøyet har oppnådd siden det ble levert til Marinen i april 1999.
SEILER "SKJOLD": Skipssjef Trygve Nøkleby har vært med på store deler av uttestingen med prototypen, KNM Skjold.
- Viktige kapasiteter som høy fart, lav signatur og gode sjøegenskaper gir stor grad av fleksibilitet. KNM Skjold har vist seg å være et godt tilpasset fartøy med tanke på kravene som ble stilt til prosjektet og fremtidige utfordringer.
Kontrakt ennå ikke signert
Båtene vil bli bygget av Umoe Mandal i samarbeid med Kongsberg Defence and Aerospace og franske Armaris. I løpet av noen uker blir kontrakten signert. Total kostnadsramme for de fem nye fartøyene blir på 4,675 milliarder kroner. Da er alle kostnader inkludert, både byggingsutgifter, anleggutgifter og prosjektdrift, samt at all eventuell usikkerhet er dekket.
I fjor var KNM Skjold på tokt til USA der fartøyet ble uttestet i samarbeid med den amerikanske marinen. Nøkleby sier at Skjold-klassen vil bli en god kapasitet også i internasjonale farvann.
- Seilasen til USA viste at fartøyet kan deployeres selvstendig til aktuelle operasjonsområder utenfor de ”kjente” norske farvannene, og at Skjold-klassen klarer å operere effektivt i subtropisk klima. I tillegg behersker båtene sterk vind og høye bølger. Vi lærte mer om mulighetene for å utnytte fartøyet under det toktet, forteller han.
Må arbeide målbevisst
Grytting mener at det viktig å se totalitet i Forsvarets utvikling. - På alle bauger og kanter jobbes det hardt for å omstille Forsvaret til et relevant og godt forsvar. I Kysteskadren og ved KNM Tordenskjold arbeides det taktisk og utviklingsmessig nært med Hæren, Luftforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon. Vi er ydmyke for de totale problemstillinger Forsvaret må gjennom, sier han og legger til at, - vi må ha respekt for de oppgavene som både Hæren og Luftforsvaret er pålagt å løse. Vi er ikke tjent med verken en svekket hær, eller et svakt luftforsvar.
Det er viktig at vi har en profesjonell tilnærming til den maritime strukturen myndighetene har bestemt. Vi må arbeide målbevisst slik at den blir så god som mulig. Og vi må arbeide målbevisst for gode fellesløsninger i Forsvaret, mener han, og avslutter, - for personell som skal arbeide med disse fartøyene og operere dem, blir det en fantastisk spennende og givende tjeneste.
KOMMER: Stortinget har vedtatt å bygge fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter. Søstrene til KNM Skjold vil være fullt operativ i 2009.
| |
FAKTA OM SKJOLD-KLASSEN
Fra 2006 til 2009 vil de nye missiltorpedobåtene bli levert. Først i 2009 vil de være operative.
Bemanning: Besetningene på hvert fartøy vil bli på 16 personer, derav ni befal, tre matroser og fire vernepliktige. Automatisering og integrerte systemer gir mindre bemanning på Skjold-klassen enn på dagens Hauk-klasse.
Tekniske spesifikasjoner: Skjold-klassen bygges som luftputekatamaraner i FRP Sandwich. Fartøyene vil ha et deplasement på 273 tonn. Lengden blir på 47,5 meter og bredden blir 13,5 meter. Totalytelse på fremdriftsanlegget er 12 MW, hvilket gir et fartspotensial på 45 knop i sjø 3 og 60 knop i sjø 0.
Utrusting: Båtene utrustes blant annet med lave signaturer i radar og optisk infrarød frekvensspekter. Nye sjømålsmissil blir hovedvåpenet mot overflate. Skjold-klassen blir utrustet med 76 mm Multirolle-kanon og Mistral luftvernmissiler. Fartøyene vil bli nettverksbasert med Link 16.
Oppgaver:
- Suverenitetshevdelse og sjøkontrollsoperasjoner langs kyst og til havs.
- Forsvarets innsatsstyrke/Sjø - Nato Response Force
- Embargo og eskorteoperasjoner.
- Anti-terror- og spesialoperasjoner.
- Internasjonale og nasjonale patrulje- og overvåkingsoppdrag.
- Overflatekrigføring og spesialoperasjoner integrert i Norwegian Task Group, eller allierte formasjoner.
- Støtte operasjoner til sivile myndigheter og kystbefolkning.
|
|
