|
Kontrollerer russisk oljetransport
REITAN: Hver måned passerer flere hundre tusen tonn olje forbi norskekysten. Lasten blir større og oljetankerne passerer oftere. Nå får slepeberedskapen i nord en kraftig oppgradering.
HØY BEREDSKAP: "Scandi Beta" (til venstre) og KV "Normand Trym" trener her på slepeoperasjoner. Fartøyenen har slepekapasiteter som kan ta over 100 000 tonn tunge tankere. (Foto: Ulf Klevstad)
Av Vidar B. Hope, Sjøforsvaret
Vi er i Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) sine lokaler flere hundre meter inn i fjellet ved Reitan utenfor Bodø. Her har operasjonspersonellet døgnkontinuerlig oversikt over skipstrafikken langs kysten. En av oppgavene til LDKN er å være krisestyringskommando for nordområdene. De har evnen til å kontinuerlig overvåke situasjonen på land, i havområdene og i luftrommet. Samarbeidet mellom de tre forsvarsgrenene er svært bra, spesielt mellom Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
Tar tak i situasjonen
I framtiden forventes det en stor økning i russisk oljetransport fra Murmansk-området. Trafikken går rett gjennom Norges viktigste fiskeriområder. Antallet vil stige i takt med ekspansive planer om økt oljeutvinning i nordområdene. Fiskeridepartementet har derfor fått på plass en oljevernberedskap tilpasset trafikksituasjonen. En viktig brikke som har falt på plass er slepebåtkapasiteten i Nord-Norge.
- Det er vi som har ansvaret for Kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL) i nordområdene. Hvis noe skulle skje tar vi tak i situasjonen med en gang. Vi har oversikt, ledelsesapparat og situasjonsforståelse døgnet rundt, forteller oberstløytnant John Espen Lien som er sjef for lederstøtte i landsdelskommandoen. Han påpeker videre at kommandoen har direkte tilgang på ressurser som kan benyttes og at de styrer Kystvakten direkte.
Trekløver øker slepeberedskapen
Normalt sett er slepeberedskapen Kystverket sitt ansvar.
- På grunn av den kontinuerlige tilstedeværelsen tar vi ansvaret inntil Kystverket er klare for å overta, sier Lien. I den nye beredskapsplanen finner man tre slepefartøyer som skal overvåke i områdene fra Røst i sør til Grense Jakobselv lengst nord. Kystverket stiller med M/S ”Scandi Beta”, mens Forsvaret har gjort KNM Valkyrien og KV Normand Trym klare til disposisjon. Disse fartøyene kan slepe skip på over 100 000 tonn.
KV NORMAND TRYM: Kraftpluggen er Kystvaktens nyeste tilskudd. (Foto: Ulf Klevstad)
I tillegg holder de øvrige kystvaktfartøyene beredskap ved å seile i de aktuelle områdene.
- Nordkapp-klassen er ikke bygget for dette formålet, men slepefasilitetene til KV Svalbard gjør at fartøyet er en god kapasitet, forklarer Lien. Totalt ni kystvaktfartøyer er utrustet med oljevernutstyr. Mannskapet får opplæring og fartøyene deltar jevnlig i samøvelser med Kystverket. Flere av fartøyene har i tillegg deltatt i reelle oljevernaksjoner, både med opptak av olje og som skadestedsledere.
Marinefartøyet KNM Valkyrien er fersk i denne typer oppdrag, mens KV Normand Trym og M/S ”Scandi Beta” er trent opp til slepeoppgaver fra før av.
- Vi har iverksatt utdanning på kompetansesiden når det gjelder KNM Valkyrien. De har i tillegg fått forbedret slepeutrustningen, forklarer oberstløytnanten. Marinefartøyet skal delta i beredskapsplanen i vinterhalvåret, da det er størst trafikk i dårlige værforhold.
KNM VALKYRIEN: Logistikkfartøyet melder seg inn i rekken av slepefartøyer og skal overvåke området fra Sør-Troms til Lofotodden. (Foto: Endre Hopland)
Får nytt identifikasjonssystem
Ressursene som blir brukt for å overvåke skipstrafikken er blant annet radarer, satellittbilder, helikopterovervåking, flyovervåking med Orion-fly og rapporter fra fartøyer som seiler langs kysten. Landsdelskommandoen har i dag omlag 90 prosent dekning langs hele kysten.
- Per i dag har vi ni kystradarer fra Vardø til Træna. I 2004 bygger Kystverket ut AIS (Automatic Identification System), men LDKN har initiert en raskere utbygging slik at Berlevåg, Hillesøy i Lofoten og Træna på Helgelandskysten allerede er operative, sier Lien. Han legger til at de tidligere bare fikk radarekko fra de andre systemene og måtte derfor få verifisert hvilket fartøy som viste seg på skjermen på andre måter – for eksempel via radiokontakt eller ved å benytte fly eller fartøyer. Det nye systemet vil gi informasjon om blant annet fartøystype, last, størrelse og data.
- Flere og flere tankere er i dag utstyrt med AIS-sendere. Med dette systemet får vi et mye tydeligere bilde av kysttrafikken ved bruk av mindre ressurser, opplyser han. AIS-mottakeren er plassert høyt med rundt 30-50 nautiske mils rekkevidde.
Delt opp i flere ledd
Landsdelskommandoens, og Norges, store mareritt er at en oljetanker skal forlise langs en sårbar kyst som er livsviktig for kystbefolkningen.
- I dag blir sikkerheten høyt prioritert. Vi anmoder tankerne om å seile minst 12 nautiske mil fra land, og de fleste aksepterer dette med respekt og forståelse, selv om vi ikke kan beordre dem til å holde avstand, forteller kapteinløytnant Steinar Ormåsen som er operasjonsbestyrer i LDKN.
Han sitter i overvåkningssenteret på Reitan, som rommer 20 mann, og behandler alle data som kommer inn fra radarer, fly og fartøyer, for så å sende informasjonen videre til operasjonsrommet.
- Herfra skaper vi beslutningsgrunnlag for operasjonsrommet som ligger vegg-i-vegg, samt havnemyndigheter, los, Politiet, Tollvesenet, Fyrvesenet og sivilbefolkningen, det vil si hurtigruter etc.
Landsdelskommandoen sitt ansvarsområde er på 2,1 millioner kvadratkilometer, i tillegg til tilstøtende områder. Det vil si fiskerivernsonen, fiskerisonen rundt Jan Mayen, Smutthullet og Smutthavet og selvsagt Norsk økonomisk sone.
Dette er slepeberedskapen i nord
KNM Valkyrien overvåker fra Sør-Troms til Lofotodden.
KV Normand Trym og M/S ”Scandi Beta” fra Nord-Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. I tillegg kommer Kystvaktens øvrige fartøyer, f. eks. KV Svalbard.
Slepefartøyene skal kunne håndtere ulykker og krisesituasjoner i forbindelse med blant annet oljetransport fra Nordvest-Russland. Landsdelskommando Nord-Norge har ansvaret for kontinuerlig overvåking og situasjonsforståelse for kysten nord for Rørvik, er etablert som krisestyringskommando for nordområdene og har tett samvirke med ulike sivile etater, særlig innen kystberedskap og aksjonsledelse. LDKN er direkte underlagt Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger.
|
|
