Generalinspektør Jan Eirik Finseth sammen med Trond Kathenes fra Kvikk-foreldrene og Dag Hjelle fra Forsvarets sanitet.
Analysen av svarene som til nå er klare i prosjekt HMS Sjø (helse, miljø og sikkerhet i Sjøforsvaret), slår fast at tjenestegjørende om bord på KNM Kvikk blant annet har hatt en 4,6 ganger høyere risiko for å få barn med misdannelser enn andre ansatte i Marinen.
- Vi er glade for at Generalinspektøren tok initiativ til dette møtet. Det at Sjøforsvaret nå har fått bekreftet at det er en sammenheng mellom det å ha tjenestegjort på KNM Kvikk og få barn med misdannelser gjør at vi har felles utgangspunkt, forteller foreldre-representant, Trond Kathenes.
- Sammen med Sjøforsvaret og alle de som er involvert både i Kvikk-saken og HMS-prosjektet vil vi møtes igjen i løpet av kort tid for å finne ut hva resultatene kommer til å bety, sier Kathenes.
Finseth fremhever at han håper at Forsvaret og foreldrene kan komme til en løsning som gagner begge parter.
- Det var hyggelig å få møte representanter fra foreldregruppen, og vi har en god dialog. Det som er viktig nå er at vi setter alt inn på å komme til bunns i denne saken, påpeker han.
Startet i 2001
Prosjekt HMS Sjø startet i 2001 og skal gjennom en kartleggingsundersøkelse av arbeidsmiljø og helse innen Sjøforsvaret på bred basis. Det er Sjøforsvaret selv som har tatt initiativet til undersøkelsen, mens det er universitetet i Bergen og Krefregisteret som gjennomfører selve kartleggingen.
Formålet har vært å avdekke om Sjøforsvarets aktiviteter er eller har vært helsefarlig. Den fullstendige rapporten er først klar vinteren 2005.
Årsak ikke klar
Man er foreløpig ikke kommet frem til noe om hva årsaken er til risikoen for å få misdannende barn etter å ha tjenestegjort på KNM Kvikk. Universitetet i Bergen er i gang med å gjennomføre en ytterligere kartlegging over de som har tjenestegjort på KNM Kvikk og deres barn på bakgrunn av den første analysen.
- Det positive med analysene som så langt er gjennomført er at det ikke er oppdaget noe tilsvarende på andre fartøyer, forteller Finseth.
Sjøforsvaret har som målsetting at all virksomhet skal skje med størst mulig sikkerhet for det personellet som er ansatt, det materiellet Forsvaret forvalter og alt som hører til det omliggende miljø.
- Jeg forventer at undersøkelsene utført i HMS Sjø skal gi grunnlag for videre tiltak innen arbeidet med helse, miljø og sikkerhet og komme frem til konkrete aktiviteter rettet mot sikkerhetsstyring i hele Sjøforsvaret, forteller generalinspektøren.
Helseundersøkelsen til Sjøforsvaret går inn som en del en kartlegging av arbeidsmiljøet i hele Forsvaret. På sikt er det ønskelig at alle dataene skal inn i Forsvarets helseregister.
- Dette er en prosess som går over tid, og det skal bli et verktøy for å få et sikrere og bedre Forsvaret, understreker brigader Dag Hjelle, fra Forsvarets sanitet,
Fakta HMS Sjø
Forsvarets ledelse besluttet i januar 2001 å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse av arbeidsmiljø og helse innen Sjøforsvaret på bred basis, Prosjekt HMS Sjø. Formålet var å avdekke om Sjøforsvarets aktiviteter er eller har vært helsefarlig. Prosjektet inngår som en del av prosjekt Sikkerhetsstyring som er satt i gang av generalinspektøren i Sjøforsvaret.
Bakgrunnen for prosjektet var blant annet "KNM Kvikk-saken" og forekomst av krefttilfeller blant ansatte. Universitetet i Bergen fikk i samarbeid med Kreftregisteret oppdraget med å gjennomføre undersøkelsen. Resultatene skal gi grunnlag for videre tiltak innen helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet i Sjøforsvaret.
Gjennom dette arbeidet har KNM Kvikk-saken på nytt utpekt seg med en statistisk signifikant risiko for misdannelser blant de som har arbeidet om bord.
Fakta Kvikk-saken
KNM Kvikk ble bygget 1970 og er en Snøgg-klasse MTB. I 1987 ble den oppgradert for bruk i EK (elektronisk krigføring) og utstyrt med mer elektronisk sender- og mottakerutstyr, blant annet senderen akterut på 750 W. Som EK fartøy var den også skolefartøy og deltok på de fleste øvelser og kurs som ble holdt. Det var også den eneste båten som ble brukt til å prøve ut forskjellige typer kamuflasjemaling. I 1996 kondemneres KNM Kvikk.
Sjøforsvaret startet den første undersøkelsen av Kvikk-saken i 1996. Den konkluderer med at det ikke var noen sammenheng mellom de aktuelle medfødte misdannelsene og de høyfrekvente feltene om bord i KNM Kvikk.
I 1999 startet en ny uavhengig gransking utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt Den viktigste delen var å utrede og vurdere årsaksforholdene til barnas helseskader. Arbeidsmiljøinstituttet fastslår at det er en overhyppighet av klumpfot, men finner ikke direkte dokumentasjon for at barnas helseskader skyldes fedrenes eksponering om bord KNM Kvikk. Konklusjonen blir derfor nonpositiv (ikke-konlusiv).
Forsvarets ledelse besluttet i januar 2001 å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse av arbeidsmiljø og helse innen Sjøforsvaret på bred basis, Prosjekt HMS Sjø. Gjennom dette arbeidet har KNM Kvikk-saken utpekt seg med en statistisk signifikant risiko for misdannelser blant de som har arbeidet om bord. Totalrapporten er først ferdig vinteren 2005.
