|
Sjøforsvaret må gå til kai
BERGEN: Sjøforsvaret må legge storparten av krigsfartøyene til kai for å få Forsvarets budsjett i balanse. Bare Kystvakten og avdelingene i internasjonal tjeneste seiler som planlagt.
TIL KAI: Sjøforsvarets fartøyer må i bøyene ut året.(Arkivfoto)
Av Katrine Gramshaug, Sjøforsvaret
- Vi mister verdifull treningstid som på sikt kan forringe vår internasjonale deltakelse, men Sjøforsvaret skal gjøre sitt til at underskuddet i Forsvaret blir dekket inn, sier
generalinspektør Jan Eirik Finseth. Han er innstilt på at Sjøforsvaret nå skal klare å håndtere underdekningen på Forsvarets driftsbudsjett, selv om han som ansvarlig for maritim styrkeproduksjon ikke faglig kan forsvare millionkuttet.
Flere må kutte
Forsvaret har totalt et underskudd på 244 millioner. Av det må Sjøforsvaret dekke inn 137 millioner, Luftforsvaret må dekke inn 62 millioner, mens det resterende beløpet dekkes inn gjennom balansering mot utgiftsnivå.
- Det er mange faktorer som gjør at underskuddet i Forsvaret er blitt så stort, og den økonomiske situasjonen knyttet til effektivisering og omstilling kan være deler av problemet. En annen faktor kan være en altfor omfattende infrastruktur, påpeker Finseth.
Det pålagte kuttet på 137 millioner kroner for Sjøforsvaret betyr at all aktivitet i Kysteskadren, bortsett fra aktivitet knyttet til de Nato-forpliktelser Norge har, vil stanses umiddelbart.
Øvelser og resterende seilingsaktivitet stanses. I tillegg vil Sjøforsvaret ytterligere redusere kostnader innen vedlikehold og drift i Sjøforsvaret. Bare Kystvakten vil seile som normalt og opprettholde tilstedeværelsen langs norskekysten.
Generalinspektøren legger ikke skjul på at dette vil få konsekvenser for styrkeproduksjonen av Forsvarets maritime kampkraft og kan ikke forsvare det dramatiske kuttet faglig sett.
Reduserer kvaliteten
- Kuttet vil redusere vår kompetanse innenfor maritime operasjoner, vedlikeholdsnivået og dermed kvaliteten på Sjøforsvarets struktur, understreker generalinspektøren.
Han er også bekymret for at dette vil gå ut over personellets mestrings- og kompetansenivå, så vel som motivasjon. Millionkuttet vil også føre til reduksjon i FLOs inntektsfinansiering av vedlikeholdstjenester.
Sjefen for Kysteskadren, flaggkommandør Trond Grytting, har aldri opplevd et lignende kutt. (Arkivfoto)
Sjef for Kysteskadren, Trond Grytting, opplever at han har fått et ufattelig stort kutt på bordet.
- Dette betyr blant annet at høstens øvelse Flotex Silver ikke blir noe av, og enhetene mister viktig oppøvingstid. Sjefskurset for undervannsbåter som nettopp er startet opp, kan også stanse opp som følge av kuttet.
Må beholde kompetansen
Fokuset til Kysteskadren legges nå på å omarbeide høstens øvingsprogram for å sørge for at enhetene opprettholder kompetansenivået.
- Vi vil satse på landbasert trening og bruke simulatorene og taktiske spill mer enn før, forteller han.
Over jul skal en av de norske fregattene delta i Nato's stående atlanterhavsstyrke (STANAVFORLANT) og Kysteskadren vil gjøre alt for at fartøyet blir oppøvd innenfor de gitte rammene.
- Min viktigste jobb nå er å sørge for at enhetene som blir rammet av kuttet opprettholder kunnskapsnivået og syte for at vi er klare til å gjenoppta regulær aktivitet i januar 2005.
- All seilings- og øvingsaktivitet stopper opp.
- Ingen maritim deltakelse på Flotex Silver
- Ubåtsjefskurset avlyses
- Kystvakten seiler som planlagt
- Deltakelse i MCMFORNORT, Natos stående minerydderstyrke opprettholdes.Norge deltar har med kommandofartøyet KNM Vidar og en minerydder.
- Ubåten KNM Ula fortsetter i operasjon Active Endeavour.
- Minedykkekommandoen og Marinejegerkommandoen opprettholder sin beredskap som tidligere.
|
|
