|
- Marinen må ta ansvar
Første delrapport i Marinens helseundersøkelse står klar: Marinen må ta funnene alvorlig for å gjøre arbeidsmiljøet hos sine ansatte bedre, sier professor Bente Moen bestemt.
- TA ANSVAR: Professor Bente Moen undersøker Marinens arbeidsmiljøforhold. (Foto: Katrine Gramshaug)
Av Vidar Hope
Nylig leverte hun den første hovedrapporten fra prosjekt ”HMS Sjø” til Marinens ledelse. Delrapporten viste flere forhold som Marinen må ta til etterretning, men den viste også at Marinens militære og sivile ansatte har god livskvalitet og mange positive psykososiale forhold på arbeidsplassen.
Ble overrasket
Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen, med Moen i spissen, har fått oppdraget med å kartlegge helsetilstanden i Marinen. Flere av resultatene i rapporten kom som forventet, men det har også dukket opp noen overraskelser, ifølge professoren.
- Det var flere ting vi ikke hadde tenkt på som et problem. For eksempel det at Marinen har så mange yrkesskader, forteller hun. På dette området er Marinens tall høyere enn i industrien.
- Vi anbefaler marineledelsen om å gå gjennom dette og se hva yrkesskadene skyldes, sier hun. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet har lange tradisjoner i Marinen, men de siste årene har vært preget av mistanke om en viss helsefare ved de ulike arbeidsplassene. Dette gjelder både for militært og sivilt ansatte. De uforholdsmessig mange forekomstene av krefttilfeller ved enkelte fort i Nord-Norge fikk Marinen til å gå i gang med det omfattende helseprosjektet som har fått en kostnadsramme på nærmere 20 millioner kroner.
- Har for dårlig oversikt
Alle ansatte fikk tildelt spørreskjema i slutten av 2002. Av disse var det 2265 personer som svarte, noe som vil tilsi 58,4 prosent. Etter dette har universitets arbeidsgruppe gått gjennom alle svarene. Moen har hatt lange arbeidsdager på Haakonsvern for å skape et bilde av Marinens aktiviteter. Hun har stor tro på at Marinen vil iverksette handlinger nå som resultatet er lagt på bordet.
- Jeg er positivt overrasket over hvor godt de følger opp undersøkelsen. Engasjementet er mye tydeligere her enn hos andre bedrifter der vi har gjort lignende undersøkelser, forteller hun.
Men professoren stiller heller et spørsmålstegn til hvordan Marinen vanligvis følger opp arbeidsmiljøforholdene.
- En av de mest graverende funnene vi har gjort er at Marinen har for liten oversikt. Det ser ut som at ledelsen har for liten kunnskap om etatens arbeidsmiljøforhold. Oversikter er verken samlet eller systematisert. Nå må de satse mer på rutiner og oversikt. Vi håper å bidra til dette, sier hun.
Sender ut nye skjema
Framover vil nye rapporter komme ut, og allerede til høsten vil Kreftregisteret sette i gang med kreftanalyser. Et nytt spørreskjema blir sendt ut, men denne gangen er det Marinens tidligere ansatte som blir spurt.
- Marinen har brukt mye ressurser på å finne data på tidligere ansatte. Nå har vi en database med 25 000 navn fra 1950 og frem til i dag å jobbe ut i fra. Vi skal jobbe spesielt med å finne ut om det finnes tilfeller av misdannelser hos barn, i tillegg til å fokusere mot problematikken med svekket fruktbarhet og stråleproblematikk, forteller hun.
Kommandørkaptein Vilhelm Koefoed er Marinens prosjektleder i helseundersøkelsen.
- Vi håper å få i gang et kreftregister snarest og få sendt ut spørreskjemaet, sier han. Både han og Moen har stor tro på at folket vil svare på skjemaet.
- Det er et enkelt skjema og med den interessen det har vært rundt denne saken, tror jeg det skal være mulig å få god nok svarprosent, håper han. For at undersøkelsen skal ha noen verdi må minst 50 prosent av de rundt 20 000 som vil bli spurt svare.
Fundamental skrekk og uro
Koefoed mener det er riktig at Marinen har tatt initiativ til å få i gang en slik undersøkelse.
- Et vesentlig poeng er for å få startet opp dette er den fundamentale skrekken og uroen som de ansatte har vært ute for. Det virker som at de har vært redd for å gå på jobb i frykt for egen sikkerhet. Dette er vanskelig å leve med og går til slutt ut over arbeidsevnen, tror han.
- DETTE ER RIKTIG: Kommandørkaptein Vilhelm Koefoed er glad for at Marinen tar et oppgjør med sikkerheten. (Arkivfoto: Vidar Hope)
- Det vi må gjøre er å finne ut om det er noen substans i frykten. Vi skal få personellet til å ta det mer med ro. Men det er jo en underlig frykt. Mange ansatte er jo ikke redd for kuler og krutt, og frykter helt andre ting. Det er ut som at vi er mer redd for det ukjente og ikke det vi trener på hver dag, sier han. Koefoed, som til daglig jobber i Saniteten i Sjøforsvaret, mener at ”KNM Kvikk”-saken er den mest betydningsfulle delen av undersøkelsen.
- Det ser ut som at det kan være en sammenheng med misdannelser hos barna og tjeneste på KNM Kvikk. Dette må vi finne mer ut av, sier han. Men de funnene som kom frem i den første delrapporten tar han mer med ro.
- Dette bør vi klare å kvitte oss med, men det vil uansett ikke revolusjonere Marinen.
Til nå har universitetet fått inn mange opplysninger. Moen har stor tro på at dette vil komme til Marinens fordel.
- Dersom våre anbefalinger i etterkant av undersøkelsen blir fulgt opp, vil Norge få en enda bedre marine. Folk vil jobbe bedre og ha det bedre, lover Bente Moen som har femten års erfaring innen slike undersøkelser.
|
|
