|
Nye brysttegn i Sjøforsvaret
Fra og med desember vil alle avdelinger i Kysteskadren og Kystvakten få brysttegn på uniformene sine. Heraldiker og pensjonert generalmajor Thorbjørn Bergersen har utformet samtlige av de nye tegnene.
BRYSTTEGN: Skisse som viser fire av de nye brysttegnene.
Av Tage Henningsen
Thorbjørn Bergersen har drevet med kunst i hele sitt liv. Han fikk i starten av sin befalsutdanning tilbud om plass på kunst- og håndverksskolen, og har siden 80-tallet hatt ansvaret for utformingen av heraldiske merker og tegn i Forsvaret. Den pensjonerte generalmajoren har blant annet laget våpenmerkene til de forskjellige avdelingene i Sjøforsvaret. Han forteller villig og engasjert om de nye brysttegnene som skal innføres.
HERALDIKER: Thorbjørn Bergersen har laget de nye brysttegnene som skal innføres. (Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter)
- Tidligere så var det bare enkelte kategorier som for eksempel ubåtpersonell, marinejegere og kystartillerister som hadde brysttegn på uniformen. Etter hvert som disse tegnene ble stadig mer utbredte, spredte det seg vel en oppfatning om at vi like så godt kunne innføre dette for flere kategorier i Sjøforsvaret, forteller han.
Har flere funksjoner
Thorbjørn Bergersen forteller at bruken av brysttegn stammer fra før annen verdenskrig. På den tiden var det først og fremst piloter og flypersonell som hadde merkene, derav det eldre uttrykket bransjevinger. Senere spredte dette seg til andre grener av Forsvaret. Marinejegerne og minedykkerne har for eksempel allerede hatt tegn på uniformen lenge.
- Tegnene har flere funksjoner. Først og fremst skal de signalisere at man er ferdig utdannet innenfor sin disiplin, og at man innehar de ferdighetene som kreves. Tegnene er dessuten innført for at mannskapene skal føle tilhørighet til sine respektive avdelinger. Sist men ikke minst har tegnene en estetisk funksjon. Jeg har derfor lagt mye arbeid i å få en slags smykkeeffekt, det vil si at tegnene blir så dekorative og pene som mulig, sier Bergersen engasjert.
I tillegg til å ha laget de nye brysttegnene, har Bergersen også utformet de forskjellige avdelingenes emblemer.
- Det å lage våpenemblemer eller våpenmerker er nokså forskjellig fra det å lage brysttegn. I utformingen av våpenmerker må man ta hensyn til heraldikkens lover, og må derfor forholde seg til over 800 år gamle regler og normer. Tegnene er derimot mer funksjonelle og trenger ikke å følge disse reglene i like stor grad. Tegnene gir uttrykk for kvalifikasjoner og utdanning, og derfor er det praktiske mer utslagsgivende, forklarer han.
Langdryg prosess
I arbeidet med merker og tegn lager Bergersen først håndtegnede skisser. Deretter utformer han flere alternativer ved hjelp av datamaskinen. Oppdragsgiveren får hele tiden innblikk i prosessen, slik at både heraldiker og bruker skal bli fornøyd med det endelige resultatet. Helt til slutt blir tegnene og merkene rentegnet og fremmet for formell behandling og godkjennelse. Dette kan ofte ta veldig lang tid. Bergersen viser til eksempler innen Sjøforsvaret hvor man har brukt nesten ett år på å komme frem til en løsning, selv om forslagene har vært mange. Det er heller ikke alltid han er helt fornøyd med den endelige avgjørelsen.
- Det ligger i sakens natur at man ikke alltid får det slik man vil, og det finnes derfor merker jeg er direkte misfornøyde med. Andre ganger kan resultatet bli veldig bra. Det har for eksempel hendt at merkene mine har fått meget hederlig omtale i utenlandske fagtidsskrifter og lignende, avslutter han.
|
|
