|
Fikk tjenestegjøre på sivilt fartøy
Matros Ansgar Kjørslevik er en av fire lærlinger fra KNM Narvik som på grunn av Marinens stilleliggesituasjon har fått lov til å tjenestegjøre på sivile fartøy. Han ville ikke vært opplevelsen foruten.
| | TRIVDES: Ansgar Kjørslevik likte seg godt som lærling på lasteskipet SC "Aberdeen". |
Tekst og foto: Tage Henningsen
- Jeg har hatt det veldig bra. Dette har vært en flott erfaring, forteller den unge dekkslærlingen, som er i gang med sitt andre år som matros om bord på fregatten KNM Narvik.
- Relevant for lærlingutdannelsen
Kjørslevik tjenestegjorde på lasteskipet SC "Aberdeen". Han forteller at perioden om bord på det sivile skipet er noe som kan komme han til nytte senere.
- Disse to ukene har vært veldig relevante for min lærlingutdannelse. Jeg har for eksempel fått rikelig anledning til å drive på med lasting og lossing, noe som er en viktig del av fagbrevet mitt. Man får ikke så god anledning til å trene på akkurat det når man er på fregatt, smiler han.
ERFARING VIKTIG: Skipssjef Steinar Willasen på KNM Narvik mener det er viktig at lærlingene får relevant erfaring.
Skipssjef på KNM Narvik, Steinar Willasen, var mannen som gjorde det mulig for de fire matrosene å tjenestegjøre på sivile skip. Han mener det er svært viktig å gi lærlingene så mye relevant praksis som mulig.
- Det at vi ligger til kai i høst er lite fordelaktig for flere av lærlingene, som er avhengige av å seile så mye som mulig. Når man for eksempel er dekkslærling er det begrenset hvor mye lærdom man kan ta til seg på land. Derfor forsøkte vi å kontakte et sivilt rederi, som kunne ta imot dem for en liten periode. Vi tilbød dessuten å betale for kost og losji. Heldigvis for oss viste det seg at rederiet Seatrans var villige, forteller han.
Betalte kost og losji
Jacob Søreide, mannskapssjef i Seatrans, hadde ingen motforestillinger da han fikk forespørselen om å ta imot de fire lærlingene fra KNM Narvik.
LASTESKIP: Ansgar Kjørslevik jobbet to uker på SC "Arberdeen".
- Hvorfor skulle jeg ha problemer med det? Dette er hyggelige karer som gjør en god jobb. Vi har tidligere ikke hatt midler til å ta imot lærlinger fra Marinen, men når de betaler kost og losji og vi i tillegg har plass og anledning, så er det ikke noe problem i det hele tatt. Dessuten hadde det vært litt trist om guttene måtte surre rundt på land og pusse våpen hele tiden, ler han.
Kjørslevik skulle egentlig tilbringe fire uker på SC "Aberdeen", men siden Marinen nylig ble tildelt ca. 30 millioner kroner til seiling, ble han kalt tilbake to uker før tiden. Nå skal han seile igjen allerede til tirsdag.
Hadde språkvansker
- Selv om jeg hadde det fint på SC "Aberdeen", blir det godt å komme tilbake til vante omgivelser. Mannskapet besto nemlig utelukkende av polakker, og de fleste av dem var ikke så villige til å snakke engelsk. Det ble derfor ofte slik at de snakket med hverandre. På grunn av dette tilbrakte jeg mye tid på lugaren, men det gjorde for så vidt ingenting. Vi jobbet så mye at jeg sovnet i det øyeblikket jeg la meg nedpå, gliser Kjørslevik.
Skipssjef Willasen forteller at han ikke var nevneverdig bekymret for at overgangen ville bli for stor for de fire matrosene.
- Visse forskjeller er det selvsagt. Guttene har tidligere tjenestegjort på krigsfartøy, med alt det medfører av øving, beredskap og vaktordninger. Fartøyene til Seatrans er derimot lasteskip, hvilket betyr at matrosene får muligheten til å sikre last og lignende, noe de ikke har gjort så mye før. Det rent maritime aspektet er imidlertid ganske likt. En sjømann er som kjent en sjømann, avslutter han.
|
|
