|
Øver til internasjonal deltakelse
19 fartøy og totalt 700 mennesker var på det meste samlet da Marinen under KNM Trondheims ledelse øvde i Bjørnefjorden i slutten av september.
LEDERFARTØY: Fregatten KNM Trondheim ledet øvelsen. FOTO: Sjøforsvaret
Tekst: Tage Henningsen
I løpet av øvelsen har marinefartøyene trent til internasjonal deltakelse og vært målfartøy for et pågående ubåtsjefskurs.
Ubåtsjefskurset har lagt beslag på den første delen av dagen for de fartøyene som har vært involvert. Tre elever fra henholdsvis Norge, Canada og USA deltar på kurset, som er i en tidlig fase av den praktiske sjødelen. Elevene har tidligere vært gjennom diverse tester og intensiv opplæring og samles nå på ubåten KNM Utsira for å omsette og gjøre i praksis det de har lært på land. Fire fartøyer skal til enhver tid være markører.
KVALITET: Jan Einar Trydal mener ubåtsjefskurset er blant de beste i verden. FOTO: Tage Henningsen
- Vi forsøker å forvirre kurselevene så mye som mulig. Vi kjører såkalte ”runs”, der en rekke fartøyer seiler på kryss og tvers ovenfor ubåten. Det krever sin mann å være på toppen av en slik situasjon. Vedkommende må være en kløpper i mental matematikk for å kunne komme helskinnet gjennom dette kurset, forteller Jan Einar Trydal, nestkommanderende på KNM Trondheim.
Fokuserer på dieselubåter
Ubåtkurset i Norge er basert på nederlandske og britiske kurs, men regnes likevel for å være blant verdens aller beste kvalitetsmessig. Jan Hammersland, stabsoffiser i NoTG (Norwegian Task Group), mener det skyldes flere ting.
- Det er ikke uten grunn at amerikanere og canadiere sender oss kursdeltakere. Kurset innebærer blant annet en to uker periode i vanskelig nordnorsk farvann, noe som virkelig viser hva elevene er gode for. En annen grunn til populariteten kan være at vi fokuserer på dieselubåter, hvor kurstilbudet ikke akkurat er overveldende stort, forteller Hammersland.
Etter at ubåtsjefskurset er ferdig, det vil si fra kl. 19.00 og utover, foregår det andre øvelser. Mye tid går med til å øve og drille på sikkerhet og operativ funksjonalitet. Flere av fartøyene skal dessuten klargjøres til internasjonale operasjoner den nærmeste tiden, deriblant KNM Trondheim, KNM Alta og KNM Utsira.
FORBEREDELSE: Jan Hammersland forteller at øvelsen er nyttig med tanke på NATO-operasjoner. FOTO: Sjøforsvaret
Får hjelp fra marinejegerne
- Dette er en nyttig trening i forhold til det å delta i Nato-operasjoner. Det er mange fartøyer som deltar, og komplekse scenarier som innebærer større styrker er således mulig å gjennomføre, forteller Jan Hammersland.
I løpet av øvelsen vil de forskjellige fartøyene øve på å håndtere konflikter i norske farvann og interesseområder. Et av de overordnede målene er at Marinen skal kunne kraftsamle ulike fartøy i en fellesoperativ styrke og effektivt kunne bekjempe terrortrusler. Noen ganger er det også nødvendig med hjelp fra spesialstyrker og derfor er også Marinejegerkommandoen med på øvelsen. .
- Dersom vi støter på et sivilt fartøy som oppbevarer sprengstoff eller våpen, fordrer det en helt annen kompetanse enn det besetningen på for eksempel en fregatt har. I en slik setting er det naturlig å involvere marinejegerne. De er med sin kompetanse svært viktige å ha i bakhånd om det skulle være nødvendig å borde et skip som for eksempel er mistenkt for å oppbevare sprengstoff, forteller Hammersland.
Bidrar med fartøy
Det danske skipet "Vædderen", som til daglig bidrar til å ivareta Danmarks suverenitet langs kysten av Grønland, er det eneste utenlandske fartøyet som er med på øvelsen.
- Det er vanlig at danskene stiller med et skip som en gjengjeldelse for at de har en elev på ubåtsjefskurset. Dessverre er det slik at ubåtvåpenet i Danmark er blitt lagt ned, men de har likevel valgt å holde den opprinnelige avtalen og bidra med et fartøy, forteller Trydal.
Han presiserer at dette ikke bare er veldedighet fra danskenes side.
- Danskene var på vei tilbake til Danmark for å skifte. De får et betydelig innslag av taktisk trening, noe de vanligvis ikke får så mye av, avslutter han.
|
|
