Forsiden Arkiv Fakta Kysteskadren Kystvakten Sjøforsvarets skoler Nettstedskart Kontakt
 
Forsvarsnett : Sjøforsvaret :

Innhold


Sjøforsvaret
Oslo mil/Akershus
0016 Oslo
55 50 20 00

Utdanningstips
Få utdanningstips om Forsvaret på SMS,
send TIPS til 1980

Spørsmål om utdanning i Forsvaret via SMS,
send SPM + spørsmål til 1980

Bli oppringt,
send SAMTALE til 1980


 



Lars Andre Flaten, 2004-10-06


- Velkommen om bord

LAS PALMAS: Statsraad Lehmkuhl med kaptein Jarle Flatebø i spissen har gledet seg til å få hundre marinekadetter om bord, men det blir utfordrende både for mannskapet og kadettene.


SKIPPEREN: Kaptein Jarle Flatebø debuterer som "Statsraad Lehmkuhl"-sjef under Høsttoktet til kadettene.

Tekst og foto: Vidar Hope

Det sivile mannskapet på "Statsraad Lehmkuhl" teller 20 velkvalifiserte sjømenn. De neste ni ukene skal mannskapet ha hundre kadetter om bord. Kaptein Jarle Flatebø (49) er glad for at Forsvaret velger å bruke gamle seilskip til lederutvikling og sjømannskapsopplæring og gleder seg til å ta med kadettene til Brasil og Azorene.

- Positivt for skuta og mannskapet
- Tidligere ble "Statsraad Lehmkuhl", "Christian Radich" og "Sørlandet" mye brukt som skoleskip for handelsflåten, men de senere årene har vært preget av en usikker tilværelse der vi nærmest har levd "fra hånd til munn", forklarer Flatebø. - Det at "Statsraad Lehmkuhl" nå har blitt reaktivert er derfor ubetinget positivt både for skuta og mannskapet om bord, sier han.

Flatebø mener at opplæring på gamle skip uten moderne teknologi er positivt for kadettene, selv om befalet senere skal tjenestegjøre på høyteknologiske fartøyer som de nye MTB-ene i Skjold-klassen og de nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.
- Seilskipene ligger i motsatt ende av det som skjer i dagens samfunn. I dag er det meste gjennomtemperert og gjennomdigitalisert. Mens på "Statsraad Lehmkuhl" er det en enkel teknologi, selv om kompleksiteten er stor. Det er kort avstand fra handling til konsekvens, og man får følt vær, vind og temperatur på kroppen, forklarer han. - Derfor er det så bra at Forsvaret velger å fokusere på nettopp dette, for teknologi er bare et hjelpemiddel. Man må forholde seg til virkeligheten.

Etter at Marinen tok i bruk "Statsraaden" i 2002, har det blåst en frisk vind for skuta og besetningen.
- Tidligere har bevaringen og entusiasmen rundt skipet vært preget av nostalgi, mens det nå er mer offensive og fremtidsrettet tekninger. Det er hyggelig å være en del av dette, for vi er over den der museumsfasen. "Statsraad Lehmkuhl" er mye mer enn et minne og museum, sier kapteinen bestemt.

Får respekt for omgivelsene
Besetningen om bord oppfyller internasjonale krav som skal til for å drive skipet på en sikker måte 24 timer i døgnet. De fleste stillingene krever sertifikat, mens alle stillingene krever grundig opplæring. Når Flatebø tar med seg kadettene ut i Atlanterhavet forventer han ydmykhet.
- Når man er midt i Atlanteren, med mange mennesker i et relativt lite fartøy, får man respekt for de omgivelsene man befinner seg i. Her er det bare blått hav og stjernehimmel. Det er noe annet enn det urbaniserte miljøet vi er vant til hjemme.

I 1972 begynte Flatebø som skoleskipselev på "Christian Radich". Siden den gang har han vært gjennom alle stillingene om bord i tillegg til å seile med "Sørlandet" og "Danmark". Torsdag 30. september startet han opp som kaptein på "Statsraad Lehmkuhl", og skal dele stillingen sammen med dagens seniorkaptein Marcus Seidle. Skuta krever to kapteiner etter at både Befalsskolen for Sjøforsvaret og Sjøkrigsskolen har begynt å bruke skipet til opplæringsplattform.

Noe annet enn cruiseskip
Flatebø har også bakgrunn fra cruiseskip, men han liker seg best i de omgivelsene han nå skal jobbe i.
- På moderne cruiseskip blir alle midler tatt i bruk for å isolere gjestene fra elementet. Man finner stabilisatorer for å ikke merke bølger, vindskjerm for å holde vær og vind borte, svømmebasseng slik at man slipper å bade i sjøen og aircondition slik at man ikke merker temperaturforskjeller. "Statsraad Lehmkuhl" er stikk motsatt av dette, sier han.

Kadettene skal gjennom mange økter med sjømannskap. I tillegg skal høsttoktet gjøre elevene til gode ledere. Her tror Flatebø at mannskapet hans har noe å tilføre.
- Mot slutten av toktet skal vi overføre mye av organiseringen om bord, som seiling og drift, til elevene. Da kreves det evne til å organisere og koordinere svært mange aktiviteter, som for eksempel seilingsmanøvrering. Og det krever betydelige lederegenskaper, sier han.

- Man bor tett sammen og det er viktig å vise ryddighet, orden og renslighet, og det krever organisering og ledelse som er spesiell. Vær og vind endrer seg, evnen til å improvisere og analysere situasjoner kjapt må til for at dette skal bli best mulig, sier den ferske "Statsraad Lehmkuhl"-kapteinen.




 

Relaterte artikler
Ingen relaterte artikler.