|
Lærer å forhindre selvmord
HAAKONSVERN:Hvordan skal man reagere dersom man møter en som ønsker å ta livet sitt? Dette er et av temaene som blir tatt opp når Sjøforsvaret arrangerer et to dager langt kurs med fokus på selvmord.
Tekst og foto: Tage Henningsen
FORELESER: Marineprest Georg Jokstad forteller at kurset gir retningslinjer for hvordan man skal behandle folk med selvmordstanker.
Vi befinner oss i kirkekjelleren på Haakonsvern orlogsstasjon. 24 mennesker er til stede, men bortsett fra to melankolske stemmer er det helt stille. Stemningen er konsentrert.
- Beklager, jeg har ikke noe mer å leve for. Kona mi er borte, det er ikke noen vits lenger.
- Hva har du tenkt å gjøre nå? Du har ikke tenkt å gjøre noe fatalt, vel?
Han drar på det noen sekunder før han svarer:
- Jo, jeg tror det. Takk for at du bryr deg, men det er nytteløst.
- Hva med barna dine? Har du tenkt på dem? Hva vil de føle når du tar livet ditt?
Bruker rollespill
Samtalen foregår ikke i virkeligheten. Det er nemlig marineprest og kursleder Georg Jokstad og kursdeltaker Ann Hilde Heggestad som spiller rollene som henholdsvis selvmordskandidat og hjelper. Både rollespill, gruppearbeid, film og diskusjon i plenum er virkemidler som benyttes når Sjøforsvaret arrangerer ”Førstehjelp ved selvmordsfare”, et intensivt to dager langt kurs som tar sikte på å lære deltakerne hvordan de skal tyde ulike faresignaler og gripe inn i tilfelle akutt selvmordsfare.
Kurset er basert på et program ved navn Vivat (latinsk for ”la leve”), et kanadisk undervisningsopplegg som er tilpasset norske forhold av Universitetet i Tromsø.
- Folk flest er veldig usikre på hva de skal gjøre dersom de kommer i kontakt med en som har selvmordstanker. Det er rett og slett for lettvint å si ’det ordner seg’ og deretter fjerne seg. Dette kurset er derfor basert på en såkalt intervensjonsmodell, som gir retningslinjer for hvordan man skal etablere kontakt med en selvmordskandidat og holde vedkommende utenfor akutt fare, forklarer Jokstad.
KURS: Psykolog John Myklebost (til venstre) og marineprest Georg Jokstad er kursledere.
Redd for å gjøre feil
Militærpsykolog John Myklebost er sammen med Jokstad kursleder. Han tror redselen for å gjøre en feil kan være hovedgrunnen til at mange skygger unna situasjoner hvor de kan være til hjelp for mennesker med selvmordstanker.
- Folk flest er ikke beredt på å ta ansvaret og skyver det i stedet over på andre. De frykter rett og slett konsekvensene. Vi forsøker derfor å lære kursdeltakerne at om de er de eneste som er villige til å hjelpe, så er de også de beste som er tilgjengelige, understreker Myklebost.
- Det er heller ingen garanti for at det går bra selv om man gjør de riktige tingene. Selvmordskandidaten har i bunn og grunn ansvaret for sitt eget liv. Det viktigste er å kunne gjøre alt som står i ens makt, tilføyer han.
Viktig å snakke
Anne Hilde Heggestad jobber til daglig i velferdstjenesten på Haakonsvern og møter ofte unge mennesker med ulike problemer. Hun mener i likhet med Myklebost at det er viktig å fjerne tabuet rundt selvmord.
- En eller annen gang i livet får man sannsynligvis kontakt med noen som på en eller annen måte er berørt av selvmord. Kanskje vil man også møte noen som ønsker å ta livet sitt. Da er det viktig at man ikke rygger unna, men derimot klarer å støtte og hjelpe personen. Det er lettere å snakke om selvmord dersom man har kunnskap og innsikt i temaet, understreker hun.
TABU: Anne Hilde Heggestad synes man bør fjerne tabuet rundt selvmord.
Det finnes ifølge militærprest Jokstad ingen spesielle opptakskrav for å delta på kurset.
- Kursene er rettet mot alle som har befatning med mennesker eller liker å ha med mennesker å gjøre. Nye kurs arrangeres over nyttår, så jeg oppfordrer alle som er interesserte til å melde seg på, avslutter han.
Fakta:
- 6 000 - 10 000 nordmenn blir innlagt hvert år på grunn av selvmordsforsøk.
- Ca. 500 nordmenn tar livet sitt hvert år
- Selvmord er hyppigste dødsårsak for menn under 25 år.
- Menn har omtrent tre ganger høyere selvmordsrate enn kvinner.
|
|
