|
Ønsker mer samøving
BERGEN/OSLO: Et samlet sjøforsvar er nødvendig for håndtere krisesituasjoner i norske områder. Nå vil Kystvakten og Kysteskadren øve mer sammen for å øke den nasjonale sikkerheten.
| | - MER SAMTRENING: Kristin Krohn Devold mener det bør være fokus på samtrening mellom Kystvakten og Kysteskadren. Her fra en samtale med KV Svalbard-sjef Ottar Haugen. (Arkivfoto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter) |
Av Vidar Hope
Det etter hvert tettere treningssamarbeidet mellom Kystvakten og Kysteskadren blir også godt mottatt hos forsvarsminister Kristin Krohn Devold.
- Sjøforsvaret spiller en vesentlig rolle når det gjelder overvåkning og kontroll langs kysten og i norsk farvann. For å ivareta sine ansvarsområder er både Kystvakten og Kysteskadren sammensatt og dimensjonert med ulike fartøyer med forskjellige kapasiteter av ulik størrelse. Fokus på samtrening mellom enhetene er en nødvendig og ønsket utvikling, sier hun.
Skal bli bedre kjent
- Relasjonsbygging er basis for å kunne operere effektivt sammen. Dersom Kystvakten (KV) og Kysteskadren (KE) skal kunne håndtere reelle krisesituasjoner i fremtiden, er det svært viktig at vi kjenner til hverandres arbeidsoppgaver, sier flaggkommandør Trond Grytting som er sjef for Kysteskadren og får støtte fra kystvaktsjef Geir Osen.
- For å nå målet om å bli flinkere til å samarbeide må vi bygge personlige relasjoner. Det bør være slik at når et kystvaktfartøy møter et marinefartøy i leia, skal vi møtes og utveksle erfaring, mener flaggkommandør Osen.
I 2005 vil vi se tettere samarbeid i form av blant annet fellesøvelser for de to operative avdelingene. Begge sjefene understreker at de har ulike oppgaver til sjøs. Osen er ikke interessert i å gjøre sine offiserer om til krigføringsoffiserer.
- Utfordringene i de sikkerhetspolitiske områdene er like viktig for Kystvakten som for Marinen, men vi har vår spisskompetanse innen andre områder enn Kysteskadren. Det vil si innen internasjonalt lovverk, inspeksjon, visitasjon og bording. I tillegg har vi 20 års erfaring i å operere helikoptre. Alle skal ikke kunne alt, men vi må kombinere det vi er best på, sier han.
| | BYGGER RELASJONER: - Det er viktig at vi kjenner hverandres arbeidsoppgaver, mener Trond Grytting. (Foto: Per A. Juvang, Forsvarets medisenter) |
Må forstå utfordringene
- Enten det dreier seg om Sjøforsvarets primæroppgaver, eller assistansen til det sivile samfunnet og kystberedskapen, er Forsvaret tjent med at vårt apparat er best mulig trent og samkjørt. Med Kystvaktens og Kysteskadrens ulike fartøyer og avdelinger, disponerer norske myndigheter en unik flåte for å håndtere de utfordringene som kan dukke opp langs kysten og i norske farvann, sier forsvarsministeren.
- I dag er det uhyre viktig at vi i Kysteskadren forstår Kystvaktens operasjonsområde og at vi forstår de operative utfordringene som KV kan komme ut for. Vi må lage nye og relevante treningsscenarioer hvor vi øver på å kunne understøtte Kystvakten, blant annet innen billedoppbygging, kommando-kontroll, prosedyrer og taktikk og det å kunne håndtere krise- og konfliktsituasjoner som faller inn for begrepet suverenitetshevdelse, mener Grytting.
Kystvaktfartøyet KV Andenes er ombygd til kommandofartøy for de maritime styrkene. Kystvaktoffiserene har jobbet tett sammen med det taktiske ledelsesapparatet Norwegian Task Group (NoTG) både under øvelse Joint Winter og Blue Game. Geir Osen har ikke noe i mot å stille fartøyet til disposisjon også gjennom neste års øvelser.
- Vi har lagt av 35 seilingsdøgn for KV Andenes som kommandofartøy i 2005. Fartøyet er meldt inn til øvelse Battle Griffin i februar, opplyser han.
- Kysteskadren er vår seilende marine. Marinen skal kunne håndtere en eskalerende krise der Kystvakten kommer til kort. Marinen skal være beredt på kamp om nødvendig. En krise i norske interesseområder vil for øvrig fort bli en fellesoperasjon som vil involvere langt flere enn bare fartøyer fra KV og KE, sier Grytting.
Også mindre øvelser
De større marineøvelsene er i all hovedsak rettet mot styrkeproduksjon for Kysteskadren i samvirke med Luftforsvaret og Hæren. Men både Osen og Grytting vil ha så mange fartøyer fra sine avdelinger som mulig med på øvelsene så lenge det er ressurser og økonomi til det.
| | VIL ØVE MER: Geir Osen vil ha Kystvakten ut på havet for å trene sammen med krigsfartøyene i Kysteskadren. (Foto: Kystvakten) |
- Gjennom synlig trening med Kystvakten kan vi sikre gode kunnskaper og ferdigheter for hvordan vi håndterer krisesituasjoner. Denne type øvelser vil jeg planlegge i årsprogrammet for 2005 etter føringer fra operativ myndighet, sier Grytting som sammen med Osen påpeker at de vil kjøre mindre interne øvelser i løpet av det kommende året.
- Kystvaktens primære virksomhet er den kontinuerlige myndighetsutøvelsen, samt rednings- og miljøberedskapen i forhold til den daglige maritime virksomheten i norske områder. Der er derfor vesentlig at samøvelsene med resten av Forsvaret bidrar til at også Kystvakten blir bedre forberedt på relevante oppgaver uten at dette går ut over det daglige behovet for kontroll og bistand. For Kystvakten driver primært med daglige operasjoner, mens Kysteskadren primært øver og trener, sier Osen.
|
|
