|
Slik kan Sjøforsvaret bli
OSLO: Prosjekt Neptun skal styrke Sjøforsvarets operative evne, sier Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth, som nylig fikk inn resultatet fra første fase av prosjektet.
| | OPERATIVT FOKUS: Den nye organiseringen av Sjøforsvaret skal gi enda større fokus på den spisse enden. (Arkivfoto: Stian Solum, Forsvarets mediesenter) |
Av kommandørkaptein J. Ketil Steine, FST/SST
- Vi skal også evne å innfase den vedtatte strukturen, videreutvikle operative konsepter og drifte de fartøyer og avdelinger vi disponerer – både frem mot 2010 og videre, forklarer Finseth.
Arbeidet med Sjøforsvarets omstillingsprosjekt Neptun ble igangsatt høsten 2004, og onsdag denne uken ble resultatet etter første fase av omstillingsprosessen lagt frem for Generalinspektøren for Sjøforsvaret.
Legger frem detaljert plan
- Jeg er imponert over det grundige arbeidet som er gjort så langt, sier Finseth og forteller at Neptun nå starter fase 2 hvor sjefen for Kystvakten, sjefen for Sjøforsvarets skoler, sjefen for KNM Tordenskjold og sjefen for Undervannsflotiljen skal lede delutredninger som så presenteres for generalinspektøren den 18. mars. Her blir blant annet et detaljert forslag til ny organisasjon for Sjøforsvaret lagt frem. Sjøforsvaret skal i løpet av dette året reduseres fra ca 2200 til 1973 ansatte.
- Prosjekt Neptun gir oss en formidabel mulighet for å videreutvikle Sjøforsvaret til en så operativ organisasjon som overhode mulig, sier lederen for Prosjekt Neptun, flaggkommandør Trond Grytting.
| | ENDRINGSVILLIG: Generalinspektør Jan Eirik Finseth har fått levert første rapport i prosjekt Neptun. (Foto: Mariann Dybdahl, Forsvarets mediesenter) |
Foreslår tredeling
I Prosjekt Neptuns forslag til ny organisasjon, styres Sjøforsvaret i fremtiden på tre søyler:
Kystvakten, Norwegian Task Group og Marinens drift og styrkeproduksjon.
Generalinspektøren fikk også presentert en systematisert nivådeling av styrken:
Kystvakten skal fortsatt være operativ hele tiden, og primært drive daglige operasjoner, mens marinens kampkraft i Kysteskadren skal graderes i tre nivåer: Det høyeste nivået er ”operativt og mønstret”, det midterste ”under opplæring” og det laveste nivået er ”i opplag eller tungt vedlikehold”. Det høyeste operative nivået skal være klar for å løse et skarpt oppdrag nasjonalt eller internasjonalt på kort tid.
Prosjekt Neptun har konsentrert mye av arbeidet den første fasen på å definere hva som ligger i å styrke den operative evnen.
- Vi har konkludert med at evne til hurtig deployering av Norwegian Task Group (NoTG), bestående av kampenheter innen alle krigføringsområder med én sjef og ett mål, vil heve vårt operative nivå, forteller Grytting.
Skal ha operativt fokus
- Gjennom å ta NoTG-konseptet videre, vil vi ikke bare kunne delta internasjonalt, men det er også avgjørende for å kunne håndtere kriser og konflikter langs vår egen kyst og i norske havområder, legger han til.
For at dette skal lykkes må Sjøforsvaret få de nye enhetene til å fungere sammen med de eksisterende. Innen 2010 får Sjøforsvaret nye MTB-er og fregatter, i tillegg til at nytt konsept for sjømobil logistikk (Combat Service Support) og taktisk båtskvadron (TBS) skal utvikles. Samtidig foregår det en viktig utvikling av dagens struktur, og kampevnen bedres også ved å utvikle og levere en operativ marinejegerkommando, kystjegerkommando og minedykkerkommando i tillegg til undervannsbåter og minekrigsfartøyer.
Følgende punkt er de viktigste anbefalingene fra prosjekt Neptun:
- Sjøforsvaret skal i fremtiden organiseres og styres i tre ”søyler”.
- Marinens kampkraften organiseres i tre nivåer. Kystvakten fortsatt ”alltid til stede”.
- Evnen til rask deployering skal økes ytterligere og det skal utvikles en ”Taktisk båtskvadron” og en ”Combat Service Support”-avdeling for å øke denne deployeringsevnen.
- Norwegian Task Group (NoTG) skal utvikles fra en kadrestab til stående enhet.
- Marinejegerkommandoen, Kystjegerkommandoen og Minedykkerkommandoen skal videreutvikles.
- Det skal gjennomføres effektiviserende tiltak for samhandling i og mellom organisasjonsleddene – både internt i Sjøforsvaret og i forhold til Forsvarets øvrige staber og avdelinger.
- Sjøforsvarets evne til taktikk- og konseptutvikling skal videreutvikles og styrkes.
- Sjøforsvarets bestillerkompetanse og leveransekompetanse skal videreutvikles og styrkes.
- Det samme skal enkeltmannsferdigheter, holdninger og profesjonalitet, samt god kommando og kontroll og systemer som understøtter dette.
- Sjøforsvaret skal bedre rutiner, planer og konseptutvikling og videreutvikle et konsept for samvirke mellom Marinen og Kystvakten.
|
|
