|
Minnes i ærbødighet
LIVERPOOL/SLAGET OM ATLANTERHAVET: Mandag ble den norske avdelingen i den britiske krigsminneparken innviet. Hvert fartøy og fly som Marinen mistet under andre verdenskrig er representert i minneparken med en norsk sølvbjørk.
Av Katrine Gramshaug
Foto: Magne Åhjem
Under markeringen av "Slaget om Atlanterhavet" i Liverpool i 2.-6. mai innviet Generalinspektøren for Sjøforsvaret, Kjell-Birger Olsen, den norske avdelingen i britenes "The National Memorial Aboretum" i Straffordshire.
Det var en av Marinens krigsveteraner, Finn-Chr. Stumoen, som lanserte ideen om å lage en minneplass for de norske fartøyene. Norge er den første utenlandske bidragsyteren til minneparken som bare er to år gammel.
For fremtidige generasjoner
- Det betyr mye for oss å nå frem til fremtidige generasjoner om hva de har kostet å kjempe for et fritt land, forteller Stumoen foran den høytidelige seremonien. Derfor er det så viktig å få plass i en slik minnepark. Stumoen er svært glad for at Norges avdeling i minneparken nå endelig er på plass.
Finn-Chr. Stumoen (bildet) lanserte ideen om å lage en minneplass for de norske fartøyene.
Sammen med de andre vel 100 krigsveteranene og Sjøforsvarets ledelse fikk han en minnerik opplevelse i Aboretum-parken. - Dette har vært en uforglemmelig opplevelse, samtidig er det trist fordi det ikke er så mange som er igjen, forteller Johannes Hjertaker.
I Aboretum-parken er det satt opp en bauta til minne om Marinens og Marinens flyvåpen under den annen verdenskrig. Bautaen står foran en rad av 35 norske sølvbjørk der de flankerer området til Royal Navy. Like ved bautaen er det også plantet en norsk gran, som når den blir stor, kommer til å bli et landemerke i omgivelsene.
Hilsen fra Kongen
Krigsveteranene fikk hilsen per brev fra Kong Harald i Aboretum-parken. "Det er flott at så mange av dere som var med på å bringe friheten hjem stiller opp på denne markeringen", het det blant annet i hilsenen fra Kong Harald.
Generalinspektøren takket krigsveteranene varmt for den innsatsen de hadde gjort under krigen.
- Dette er spesielt til minne om de som gav sitt liv og ikke fikk oppleve freden, sa han.
De norske krigsveteranene sang nasjonalsangen. Til venstre står Johannes Hjertaker som forteller at det har vært en uforglemmelig opplevelse.
- Dere jobbet utrettelig og gikk gjennom en tøff tid det er vanskelig for oss å forstå. Is og kulde var ofte en like stor utfordring som miner og torpedoer.
Generalinspektøren understrekte at minneparken er en bit av anerkjennelse til alle de som bidrog på havet for Norge under den andre verdenskrig, en anerkjennelse som kom sent, spesielt for handelsflåten.
Fakta om "Slaget om Atlanterhavet"
I mai 2003 er det 60 år siden vendepunktet i "Slaget om Atlanterhavet". "The Battle of the Atlantic" var det lengste slaget under andre verdenskrig og pågikk gjennom hele krigen. I løpet av de mer enn fem årene krigen varte sank mange skip og titusen av liv gikk tapt. Sett i forhold til det norske folketallet var Norges bidrag til slaget imponerende, både i Handelsflåten og Marinen, i tillegg til Marinens flyvåpen.
Patriotiske nordmenn ville gjøre alt for Norge og reiste over til Storbritannia for å ta opp kampen for frihet derfra. Den norske Marinen deltok med over 2000 mann fordelt på 25 fartøyer i "Slaget om Atlanterhavet". Gjennom blant annet Nortraship maktet Norge å bidra med hele 1024 handelsskip bemannet av 37 000 mann. Under markeringen av 60-års jubileet deltar veteraner både fra Marinen, skytterne i handelsflåten, i tillegg til andre krigsveteraner fra handelsflåten.
|
|
