
|
Fortsetter arbeidet med tørrdokk
HAAKONSVERN: En tørrdokk på Haakonsvern vil gjøre de nye fregattene mer operative. Regjeringen har satt av 50 millioner kroner til formålet i 2006.
Av Katrine Gramshaug, Sjøforsvaret.

| | MODEN FOR OPPGRADERING: Forsvaret har i dag en tørrdokk som er sprengt inn i fjellet på Haakonsvern. Den ble bygget i 1958 og tilfredsstiller ikke lenger krav til sikkerhet og miljø. Foto: Thomas Bjørnholm, FLO. |
- Det er mange som kan være enig i at Sjøforsvaret trenger tørrdokk, men det er som alltid et spørsmål om kostnader og prioriteringer, sier sjefen for overflateflotiljen, Hans Christian Helseth.
Utdrag fra Forsvarsbudsjettet
Torsdag 10. november kunne regjeringen meddele følgende:
Tørrdokk på Haakonsvern. Regjeringen følger opp Stortingets beslutning om at det skal investeres i en ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern. Etter gjennomført anbudskonkurranse vil prosjektet forventes å ha en samlet kostnadsramme på 314 millioner kroner. Ny og utvidet tørrdokk på Haakonsvern vil sikre at Forsvarets nye fregatter til enhver tid vil ha tilgang til dokk. Prosjektet vil også bidra til å bevare et viktig kompetansemiljø. Det settes av 50 millioner kroner til dette formål i 2006. Før prosjektet iverksettes, skal det kvalitetssikres med hensyn til kostnader og gjennomføring.
Krav til ny dokk
Da det ble besluttet at Sjøforsvaret skulle anskaffe fem nye fregatter, ble det igangsatt prosjektering og utredning for å oppgradere dagens tørrdokk. De viktigste kravene Forsvaret har stilt til en ny dokk, er at den må være overbygget og i stand til å dokke fartøy som har fått skrogskader. I tillegg kommer strenge sikkerhets-, miljø- og tekniske krav. I 2002 vedtok Stortinget at dokken skulle bygges.
Holde operativ evne
- Uten dokk kan vi få situasjoner der vi opplever at fregattenes operative tilgjengelighet blir redusert. Uforutsette reparasjoner som kunne vært ordnet raskt, vil kunne ta mye lenger tid. Det er ikke sikkert at sivile dokker er tilgjengelige akkurat når vi trenger det. Fartøyene kan under gitte omstendigheter ligge i dokk på Haakonsvern med skarpe våpen om bord. Det er ikke mulig dersom vi skal bruke sivil dokk og vi må da bruke ekstra tid på å losse ammunisjon, sier Helseth.
- En tørrdokk på Haakonsvern vil gi fregattmiljøet nærhet til verkstedstjenesten. Det betyr at fartøyene får utført det vedlikeholdet de skal på Haakonsvern, samtidig som mannskapene kan utnyttet dokkperioden mest mulig effektivt ved å kunne bruke de ulike tjenestene på basen, forteller Helseth.
Dette må holdes opp mot andre prioriteringer i Forsvaret og til syvende og sist er det et politisk spørsmål hvordan midlene skal innrettes. Dersom det går direkte ut over de operative strukturelementene, må både dokk og andre funksjoner selvsagt vurderes svært nøye.
Bygger kompetanse
John S. Paulsen, sjef for de maritime verkstedene i Forsvaret (FLO/TV-Maritim) påpeker at fregattene er militære kampfartøyer med svært avanserte våpensystemer og sensorer som må vedlikeholdes under strengt kontrollerte forhold.
- Vi er i gang med en storstilt kompetanseoppbygging innfor de forsvarsspesifikke områdene på fartøyene, hvor nærmere 100 operatører og ingeniører har deltatt på fabrikkurs i Spania, Tyskland, Frankrike, Italia og USA rettet mot nye fregatter. I tillegg må vi også benytte ressurser fra sivile leverandører for å kunne utføre et komplett vedlikehold, sier Paulsen.
Fakta:
Da det var klart at nye fregatter skulle anskaffes ble det igangsatt en styrt avvikling av tørrdokken, i påvente av midler for utvidelse og oppgradering. Ombyggingen og oppgraderingen er nødvendig for at man skal kunne innfri de tekniske, sikkerhets- og miljømessige kravene. Slik den er kan dagens dokk kan uansett ikke benyttes til de nye fregattene.
Ny overbygd tørrdokk på Haakonsvern kan gjennomføre vedlikehold på større fartøyer i Sjøforsvaret som Nansen-klasse fregatter og KV Svalbard. Dokken skal blant annet være overbygget som beskyttelse mot klimatiske forhold, og med sikte på reparasjoner av elektroniske sensorer. Overbygget skal også gi beskyttelse for blant annet prepareringsarbeider hele året.
|

|