MADLA, STAVANGER: Landsstyret til Tillitsmannsordningen vil at det innføres en ordning hvor refselse blir gitt mer skjermet enn i dag.

Av Karl Hans Braut og Per Arne Juvang (foto), Forsvarets mediesenter

UVERDIG: Landstillitsvalgt Stians Jenssen mener det er uverdig å gi refselser i plenum med kanskje 200 medsoldater til stede.

Under landsstyremøtet til Tillitsmannsordningen i Forsvaret ble det diskutert å innføre en ordning hvor refsen blir tatt på kompanisjefens kontor istedenfor at den leses opp foran hele troppen eller kompaniet. På sjefens kontor er det aktuelt med en representant fra befalet og en representant fra soldatene til stede. Alle de soldattillitsvalgte ville ha ordningen med stille refs, mens offiserene fra administrasjonen ikke ønsker dette.

- Å hevde at det har en preventiv virkning å fornedre mennesker, er feil. Refs lager en dårlig stemning i troppen. Selv om refs ikke regnes som straff så oppfattes det som dobbel straff, mener korporal Andreas Finstad som er områdetillitsvalgt for Regional støttefunksjon Hordaland.

KAMPKLAR: Andreas Finstad vil ha en revurdering av dagens refselsesmåte.

Vil revurdere refs
Korporal Finstad sier at han nesten begynner å le av refs slik det er mange steder i dag. Han mener dagens ordning er overmoden for en revurdering. Finstad mener at dagens refselsesmetode er mer som kjepper i hjulene enn at det hjelper.

Heller ikke landstillitsvalgt grenader Stian Jenssen ser poenget med å refse i plenum. Han sier også at det ikke er noen tall som tyder på at refs i plenum har en preventiv virkning. Han fremholder at i ti år har Sjøforsvaret ligget under Hæren i antall refselser per soldatårsverk. Han forteller at Sjøforsvaret praktiserer en ordning som minner om stille refs.

- Gapestokkultur
- Jeg ser ikke nødvendigheten av å tviholde på dagens gapestokkultur som ikke hører hjemme i dagens personellpolitikk, sier Jenssen.

Han understreker at det er synd at man i 2003 ikke vurderer alternativer. Han sier det er fullt gjennomførbart med endringer, men at det er noe i kulturen som sier det skal skje på en spesiell måte.

Jenssen spør hva en slik metode gjør med trivselen, arbeidsmiljøet og arbeidsviljen. Refs er et middel for å korrigere atferd. Hans påstand er at man kan korrigere den like bra på kompanisjefens kontor.

- Det er en uverdig måte å behandle mennesker på. Det er helt klart at det er en påkjenning for den enkelte å bli hengt ut foran alt fra 20 til 200 soldater, sier Stian Jenssen.

- Praktiske problemer
Kommandørkaptein Trygve Thodesen fra Haakonsvern orlogstasjon forteller at det er på grunn av praktiske problemer med å ha offentlig refs at det praktiseres på en annen måte.

- Refselsen skal leses opp i den refsedes miljø, hvor det får en preventiv effekt. Det er alltid praktisert at det er mennesker til stede mens den leses opp, sier Thodesen.

- Fungerer godt
- Forsvarsledelsen mener dagens ordning fungerer godt, sier pressetalsmann Per Høiby i Forsvarsstaben.
Ifølge ham er ordningen fleksibel og det er opp til den enkelte sjef å vurdere hva som er det beste for sin avdeling. Høiby understreker at de allmennpreventive behov og behovet for stille refs i de saker hvor hensynet til den enkelte bør veie tyngre, ivaretas gjennom dagens ordning.

Pressetalsmannen sier at det allmennpreventive behovet gjør seg særlig gjeldende i de deler av virksomheten hvor sikkerheten må settes i høysetet. Å sove på vakt, å ha uforsiktig omgang med våpen eller annet farlig materiell, og gjøre seg skyldig i brudd på trafikkreglene, er eksempler på forhold hvor allmennpreventive hensyn veier tyngre enn hensynet til den enkelte.