|
Mange flasker små ble brønn
PAGHMAN: I forbindelse med påskefeiringen betalte norske soldater frivillig for vannflaskene – og samlet inn 2100 dollar til afghanske skolejenter. Dermed fikk en jenteskole ny brønn, mens et barnehjem fikk strøm.
Av løytnant Kjetil Eide (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser, Afghanistan
| | FLASKEPOSTLUDIUM: Skolejenter fra Dare Zargar barneskole koser seg med gaven fra de norske soldatene, som var et resultat av en annerledes påskekollekt. |
Innerst i en avsidesliggende landevei i Paghman-distriktet utenfor Kabul, i et frodig og grønt paradis, ligger barneskolen Dare Zargar og to andre skoler med til sammen rundt 3000 elever. En metallinnretning stikker opp av jorden like utenfor klasserommet til tredjeklassingene på jentetrinnet. Rundt den er en hele klassen samlet. De flirer og ler, og enkelte skjuler ansiktet når en liten gruppe soldater med fotoapparater kommer i mot dem.
Gradestokken nærmer seg 30. Flere av dem står med kopper og flasker i plast, og forsyner seg med forfriskende rent vann fra sin splitter nye brønn – gitt av de norske soldatene i ISAF-styrken (International Security Assistance Force Afghanistan).
- I Norge har vi jo alltid innsamlingsaksjoner i forbindelse med fasten. I stedet for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelp så kom ideen om å gjøre noe lokalt, sier feltprest Tor Simen Olberg.
| | ÅPNET PUMPEN: (F.v.) Major Lennart, major Tor Simen Olberg, major Tor og kaptein Gabor fylte opp skolejentenes flasker og fikk bekreftelse på at pumpa fungerte. |
Giverkonkurranse
Derfor utfordret han de norske soldatene – og deres internasjonale gjester – til å velge vannflaskene med spesialetikett for en dag. Ved å velge disse betalte de samtidig det beløpet de mente flaskene var verdt. Dette gikk det sport i. Stormeskadronen, staben i Battle Group 3 (BG3) og NCC (National Contingent Commander) kjempet om å gi mest, men presten vil ikke røpe hvem som vant.
- Vi fikk inn fire ganger så mye penger som vi håpet på. Dermed fikk vi råd til å bygge en brønn til en jenteskole og å kjøpe generator til et barnehjem, forteller Olberg.
Prosjektene ble valgt ut i samråd med den ungarske Cimic- (sivilt militært samarbeid) offiseren i BG3, kaptein Gabor. Han forsøker å spre Cimic-innsatsen slik at den fordeles mest mulig rettferdig i den norskledede bataljonens ansvarsområde. Denne dagen har han med seg sine norske kolleger på en uformell åpning av gavene. På pikeskolen får soldatene til og med komme inn i klasserommet.
| | INVITERT INN: Det ble mye latter, sjenerte blikk og brede smil da norske soldater kom inn i klasserommet og tok bilder. |
Fremtidige karrierekvinner
Jentene forklarer at de har hørt om Norge – men bare navnet – mer vet de ikke om landet. På spørsmål om hva de vil bli når de blir eldre er svaret lærerinne og lege. Det har blitt vanlig for skolebarn å drømme om en framtid med udanning og god jobb i Afghanistan.
På barnehjemmet ”Children of War” – som i praksis er en skole – prøver de å sørge for at også foreldreløse barn kan drømme om en bedre framtid. Der underviser de 102 elever i alderen 7-19 år, og er stolte av at de gjennomfører to års pensum hvert år. 78 av dem er jenter. Alle elevene er hjemkomne flyktninger fra Iran og Pakistan, og blir definert som foreldreløse så sant de har mistet sin far. Mange er for gamle til å gå på den statsdrevne skolen, men får likevel gå her og lære vanlige skolefag og praktisk håndverk som sying.
- Verken utdanningsdepartementet eller arbeids- og sosialdepartementet – som er ansvarlig for barnehjemmene i Afghanistan – anerkjenner barnehjemmet, derfor har vi bestemt oss for å hjelpe dem, forklarer Gabor.
Operasjon Syltetøy
I tillegg til generatoren fra de norske soldatene, har skolen gjennom Cimic-prosjektet fått installert elektrisk lys i alle rommene, de har fått 150 blyanter og like mange bøker.
| | SYSTUE: Rektor Said Faqeer er glad for at de har fått lys på systuen, slik at jentene også kan øve seg på å sy klær etter at det har blitt mørkt. |
- Vi har også gjennomført det vi kalte Operasjon Syltetøy, forteller ungareren.
Det innebar at barnehjemmet fikk rester av syltetøy og pålegg fra det norske kjøkkenet i Camp Invictia.
- Det likte de veldig godt. Vi delte det ikke ut i lunsjen, men i pausene, slik at de fikk nyte det, sier rektor Said Faqeer.
Hans største ønske nå er å få på plass nye bygninger eller et telt for å øke kapasiteten på undervisningsrom. Kaptein Gabor kan avsløre at et telt allerede er ordnet av kanadierne, og at det snart er på vei, sammen med belgiske klær og sko.
|
|
