Norge er med på et tre-landssamarbeid som vil øke sikkerheten for personell om bord i undervannsbåter. Reaksjonstiden på redningssystemet vil være på 72 timer over hele verden.

Av Karl Hans Braut, Forsvarets mediesenter

LIVREDDEREN: Dette fartøyet vil i fremtiden redde mennesker ut fra ubåter som ikke har mulighet til å komme seg til overflaten ved egen hjelp. Illustrasjon: Rolls-Royce

Norge, Storbritannia og Frankrike har gått sammen i et samarbeid om innkjøp og drift av et ubåtredningssystem som etter planen skal være i drift i 25 år. For anskaffelse og drift i 25 år er den totale kostnadsrammen på om lag 1260 millioner kroner. Kostnadsrammen skal deles på de tre deltakende landene i prosjektet.
Ubåtredningssystemet Nato Submarine Rescue System (NSRS) består av redningsundervannsbåt, fjernstyrt miniubåt, trykk-kammer, legeteam, dykkerteam og containere med diverse utstyr og materiell. Lege- og dykkerteamet vil ikke være fast, men bli kurset og skal delta på øvelser samt operasjoner. Redningssystemet skal etter planen være klart fra slutten av 2006 og skal være bemannet døgnet rundt. Basen til redningssystemet vil være i Glasgow, med en mobiliseringstid på 72 timer uansett hvor ulykken skulle ramme, med unntak av under isen.

Koordinator for det hele ved undervannsbåtflotiljen, kapteinløytnant Trond Juvik, har jobbet med redningsprosjektet i fire år. Han forteller at systemet vil være klar til testing i september 2006. Da er det sjøprøver som står på programmet. I desember samme år skal redningssystemet overleveres, og i 2007 blir det full operativ kapasitet ved utgangen av første kvartal.

NSRS med fly
- Historisk sett har vi brukt kapasiteter som andre land har. Da spørsmålet kom opp om å bygge NSRS, var Norge et av landene som gjennomførte en studie om et fremtidig ubåt redningssystem, og valgte å følge prosjektet videre, forteller Juvik. Han legger til at Norge er for lite til å drive dette systemet alene, og forklarer at ubåtredningssystemet blir losset på fly til sitt bestemmelsessted.

Mobiliseringsplaner for hele verden vil inngå i planene. Tilgangen på båter som kan ta dette systemet om bord er også avgjørende for at NSRS skal nå sitt bestemmelsessted. Kapteinløytnanten sier at det finnes en database som oppdateres hver uke hvor man har oversikt over aktuelle båter med kontaktpersoner samt hvor båtene befinner seg i verden. Juvik informerer om at det er dialog med nasjoner som skal bygge militære fartøyer som kan være potensielle plattformer for systemet. De nasjonene blir presentert for de kravene NSRS stiller til dekksareal og dekksstruktur. Kystvaktens KV Harstad skal ha mulighet for å ha NSRS om bord.

KOORDINATOR: Trond Juvik sier at det er viktig at Norge deltar i dette redningsprosjektet. Foto: Torgeir Ekeland, Sjøforsvaret

Ifølge Juvik har allerede britene og amerikanerne slike redningssystem, men de er klare for utfasing om lag på samme tiden som dette nye systemet er klart. Svenskene har et eget system, men det begrenser seg stort sett til jobbing i Østersjøen grunnet at de er avhengige av et eget moderfartøy som kan overføre peronell under trykk. Dessuten vil overføring med båt ta lang tid. Juvik håper at flere land vil være med på spleiselaget under veis, slik at NSRS blir billigere.

Kontrakt til Rolls-Royce
Nasjonal prosjektleder for NSRS, kommandørkaptein, Arne J. Pettersen i Forsvarets logistikkorganisasjon, forteller at britene har signert kontrakten med leverandøren Rolls-Royce. Det er britene som signerer avtalen med Rolls-Royce på vegne av de tre nasjoner, en MOU (Memorandum of Understanding) som regulerer eierforholdet mellom nasjonene. Ifølge Pettersen er det ikke skrevet noe i MOU om verken norske eller franske underleverandører.

- Det er et sikkerhetsmessig ansvar vi har overfor vårt ubåtmannskap. Det å ikke være med på å ha et slikt system tilgjengelig, er moralsk uforsvarlig, sier Pettersen.

Brukes av alle
- Hensikten med NSRS er at alle skal kunne bruke det. Systemet er så fleksibelt at det kan brukes på de fleste typer ubåter, sier Arne J. Pettersen.

HENTER OPP: Undervannsbåten henter opp 15 personer i hvert løft ned til 600 meter, det er i tillegg en pilot i båten til å føre den. Illustrasjon: Rolls-Royce

I dag finnes det tre måter å forlate en ubåt på, dersom den ikke kommer seg til overflaten. Det kan komme en redningsubåt, man kan gjøre det ved enkeltmannsunnslipping av én og én person eller man kan gjennomføre seksjonsunnslipping. Utslipp av enkeltpersoner blir problematisk dersom man beveger seg på dybder mer enn 180 meter. Det er 180 meter som er grensen i dag. Ved seksjonsunnslipping går hele ubåten tapt.

Sikrest med redningsubåt
Kapteinløytnant Øistein Jensen er skipssjef på en av de seks ubåtene Norge har i Ula-klassen. Han forteller at man alltid vil vente på en redningsundervannsbåt dersom man har muligheten for det. Jensen sier at man stadig trener med det britiske systemet som er på vei ut.

- Vi tenker ikke så mye til daglig på at man kan komme i en situasjon hvor man må benytte seg av en redningsubåt. Redningsubåt er den beste løsningen. Det er sikrest for folk og båt at man venter på redningsfartøyet, slår Øistein Jensen fast. Han legger til at det er bra at Norge er en så betydelig del av prosessen rundt utviklingen av det nye redningssystemet. Det begrunner han blant annet med at redningsubåten vil være tilpasset våre overflatefartøyer.