|
Vervede trives i Forsvaret
Resultater fra en ny undersøkelse viser at de vervede trives i Forsvaret. Åtte av ti sier at de ønsker fortsatt kontakt med Forsvaret etter endt kontrakt. Dette er leder av arbeidsgruppen som ser på staushevende tiltak, fornøyd med.
Av Trine Sylju Arntsen, Forsvarets mediesenter
OPPDRAG I KABUL: En soldat fra Telemark bataljon på flyplassen i Kabul under styrkens innsats i Afghanistan.
Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS - Vi i arbeidsgruppen er fornøyd med resultatene fra undersøkelsen. Det er bra at tallene tyder på at grenaderene stort sett er tilfreds med sin situasjon, sier Tor Herman Hagen i Forsvarsdepartementet. Det er han som leder arbeidsgruppen som departementet nedsatte etter St.prp. 42 (2003-2004). Arbeidsgruppen skulle lage en utredning av vilkår og statushevende tiltak for vervet personell i Forsvaret. Den ga derfor Forsvarets mediesenter i oppgave å gjennomføre spørreundersøkelsen ”de vervedes situasjon i Forsvaret”.Undersøkelsen tar for seg hovedtemaene: personlig data, lønn og kontraktsforhold, status, tjeneste i internasjonale operasjoner og bostandard. En vervet er en person som har skrevet kontrakt med Forsvaret utover førstegangstjenesten. Hæren og Luftforsvaret kaller sine vervede for grenaderer. Marinen omtaler sine som matroser.
Trivsel
Hele 84,2 prosent av de spurte oppgir at de ønsker å opprettholde kontakten med Forsvaret etter kontraktens utløp. Videre oppgir to av tre at de kunne tenke seg en befalsutdannelse. (20 prosent av de spurte er misfornøyd med kontrakten, dette blant annet fordi kontraktslengden er for kort). Undersøkelsen viser også at de fleste vervede føler at de får tilstrekkelig utfordringer, at sikkerheten blir godt ivaretatt og at de får tilstrekkelig med opplæring før de blir sendt ut i aktiv tjeneste.
- Matrosene er en kjemperessurs, fartøyene ville ikke gå uten dem, sier nestkommanderende på KNM Horten, Fridtjof Karlstad. De er faglig dyktige og velkvalifisert personell. Hvis vi klarer å rekruttere dem inn på befalsskolen, er det kjempebra. Dette fordi de allerede har en klar formening om hva sjøtjeneste innebærer, slår Karlstad fast. Nestkommanderende på KNM Horten, Fridtjof Karlstad. Fotograf Vidar B. Hope
Verdsettelse
Blant de vervede mener rundt halvparten av de spurte at samfunnet i liten grad verdsetter den jobben de gjør. Undersøkelsen viser at de som har bidratt med tjeneste i internasjonale operasjoner i mindre grad føler at jobben blir verdsatt av samfunnet, enn de som har bidratt med nasjonale tjenester. Videre viser undersøkelsen at kun en tredel av de vervede oppfatter at arbeidsgiver i stor grad verdsetter jobben.
- Vi må begynne å jobbe i egne rekker for å få de vervede til å føle seg verdsatt, sier bataljonssjef for Telemark bataljon oberstløytnant Odin Johannessen. Bataljonen er den styrken med flest vervede i Norge.
- Vi må ha fokus på å levere gode tjenester. Klarer vi å levere gode tjenester, vil samfunnet i større grad respektere oss for det vi gjør, poengterer Johannessen.
Statushevende tiltak
En av hovedmålsetningene med undersøkelsen var å finne ut hvilke tiltak som kunne virke statushevende for de vervede, og gjøre tjenesten mer attraktiv. 74 prosent mente at økt lønn ville øke statusen til tjenesten. Både for dem som allerede har vervet seg, men også i samfunnet for øvrig. I underkant av halvparten mente at statusen vil heves ytterligere hvis samfunnet i større grad verdsetter de tjenestene som blir utført. Økt kontraktstid, bedre bostandard og videreutdanning var også tre tiltak de spurte i stor grad mente ville heve statusen.
- Det er spennende at de vervede ønsker lengre kontraktstid og videreutdanning, mener NK Karlstad.
- Når det gjelder bostandarden vil den bedres for matrosene med de nye fartøyene, slår han fast. Videre legger han til:
- Det som forundrer meg er at ingen har sagt noe om at de ønsker mer ansvar. Per dags dato har matrosene mening status om bord, og vi kan ikke gi dem enkelt materiellansvar. Jeg personlig tror at det ville økt statusen til tjenesten om de vervede fikk mer ansvar, avslutter Karlstad.
Veien videre
Arbeidsgruppen, som altså er fornøyd med resultatet av undersøkelsen, har likevel merket seg forhold den mener det er grunn til å følge opp.
- Vi har registrert at de vervede ikke føler seg tilstrekkelig verdsatt, og har tatt høyde for det i vår rapport, sier Tor Herman Hagen i Forsvarsdepartementet.
Rapporten vil nå bli sendt på høring til Forsvarets militære organisasjon, Forsvarsstaben, Forsvarsbygg og internt i Forsvarsdepartementet. Departementet vil i løpet av høsten ta stilling til rapporten og høringsuttalelsene, og basert på dette sende et direktiv til Forsvarsstaben.
Dette er noen av tiltakene arbeidsgruppen foreslår i sin rapport:
- en mer synlig og aktivt rekruttering av vervede
- at kontraktslengde og arbeidsvilkår på sikt blir harmonisert med vilkårene for avdelingsbefal. Inntil videre foreslås dagens ordning videreført, men slik at en kontraktistid på 3 + 3 år blir det normale
- at korttidskontrakter ikke lenger bør benyttes
- det foreslås et nytt modulbasert fastlønnssystem
- egne kurs for overgang til befalskarriere
- økt mulighet til å ta sivil utdanning i løpet av tjenesten
- at ”fritt kvarter” inkluderes i lønn og deretter betaler vervede for kvarter på lik linje med befal
- at hver internasjonale operasjon synliggjøres med en medalje/merke
Fakta om undersøkelsen
1. FMS mottok 320 utfylte skjemaer. Dette gir en svarprosent på 64. Det er tilfredsstillende for denne type interne undersøkelser.
2. Det var 95,3 prosent menn.
3. Aldersgruppen 20 – 30 år utgjør over nitti prosent.
4. 93 prosent har mindre enn 5 års fartstid i Forsvaret.
5. 7 av 10 hadde en kontrakt på tre år.
6. De fleste vervede kom direkte fra Videregående skole, og har derfor ingen høyere utdannelse.
|
|
