Fallskjermjegertroppen 2003 – 2004 hadde et år de sent vil glemme. Her kommer en oppsummering av fallskjermjegeråret som de gjerne vil dele med deg som kanskje lurer på om fallskjermjeger er noe for deg.

Ole Alexander Olsen, 2005-11-07

Den 20. juli 2003 troppet i overkant av 200 mann opp på Rena, med det mål for øyet å bli en del av årets fallskjermjegertropp. Etter grovuttaket var vi 150 igjen, som startet på en 3 ukers rekruttperiode. Her lærte vi noen av de ferdigheter som er påkrevet av en norsk soldat; smøre seg inn med kamuflasje, vaske rom, vakttjeneste, og kneppe 7-duker. Til tider var det mye slit, men godt vær og godt humør gjorde det til en artig periode.

Etter rekrutten kommer opptaket. I løpet av opptaket fant flere ut at fallskjermjegertroppen ikke lenger fristet så meget, og da det var ferdig var vi 26 mann, klare til å starte på vår utdanning som fallskjermjegere.

Trening av riktig utsprangsteknikk er en viktig del av bakkeperioden før fallskjermhoppingen starter.

Fallskjemkurs
Det første kurset som stod på programmet var fallskjermkurs, static som sådan. Denne typen hopping er den mest aktuelle i militær sammenheng, da man hopper ut lavt (1000 fot), og skjermen er lineutløst. Det er vel få som har vært så redde som da døren på Herculesen åpnet seg for første gang, og så glade da begge bena atter var trygt plantet på moder jord. Frykten gav seg fort, og det var 26 brede smil som stilte opp for å motta den militære fallskjermvingen etter endt kurs.

Taktisk hopping med rundkalott fra lave høyder.

I løpet av fallskjermkurset hadde noen spist seg så fete at befalet så seg nødt til å slanke oss. Det var med andre ord duket for survivalkurs… Etter noen dager på Rena satte vi oss i minibussen til Skrimfjellene (Kongsberg), hvor den praktiske delen av kurset foregikk. I perioden i Skrimfjellene fikk vi anledning til å prøve oss på aktiviteter som orientering uten kart/kompass, frysing, lange nattmarsjer, og flere andre ting det kan være greit å beherske når man er seriøst ute å kjører, langt inne på fiendtlig territorium.


Neste post på programmet var skytekurs. Dette gikk over tre uker på Rena, og vi fikk sjansen til å bli godt kjent med primærvåpenet vårt, Diemaco C8 SFW. Gode instruktører kombinert med en anselig mengde skarpe skudd gjorde at vi i løpet av kurset ble gode skyttere, både som enkeltmann, og sammen med resten av patruljen i kontaktdriller. Vi fikk av naturlige årsaker også god anledning til å trene våpenpuss i denne perioden.

Patruljedrill under skytekurset.

Sambandskurset som nå stod for døren, gjorde oss i stand til å utføre det som er vår viktigste oppgave når vi ligger langt forut for egne linjer og iakttar fienden; rapportere hjem til basen.

Fallskjermjegerne får opplæring i rapell fra helikopter.

Etter at sambandskurset var ferdig, begynte det å bli så kaldt på Rena at vi dro til varmere strøk, nærmere bestemt Horten, hvor vi over en periode på tre uker skulle tilegne oss kunnskaper i grønn tjeneste. Det ble trent både infiltrasjon, punkt/områdeoppklaring, OP-tjeneste og bæsjing på pose. Da dette kurset var ferdig hadde vi lært alle de ferdighetene som er nødvendige for å snike seg inn på fiendens område, grave seg ned i bakgården hans, og ligge der så lenge det er nødvendig. For å bevise dette dro vi nå ut på øvelse, en siste eksamen før vi kunne kalle oss fallskjermjegere, den sagnomsuste og beryktede Øvelse Hjortefot.

Øvelse Hjortefot
Øvelse Hjortefot er lagt til Østfolds dype skoger, og foregår i månedsskiftet november/desember. I denne perioden er været i Østfold kun for spesielt interesserte; sludd, regn, og styggevær om hverandre. Mao helt perfekt for en tropp fallskjermjegere som ikke ville bli oppdaget av noen, aller minst det HV-distriktet som var pisket ut i skogen for å fange oss. Det klarte de da heller ikke, og enkelte patruljer avsluttet øvelsen uten å ha sett snurten av verken heimevern eller solen. Da øvelsen var overstått fikk vi den vinrøde bereten som kjennetegner personell ved HJK, og kunne for første gang titulere oss selv fallskjermjegere. Det er vel ikke nødvendig å si at vi var godt fornøyd med egen innsats.

Overnatting i telt under ekstreme forhold vinterstid

Juleferien nærmet seg med stormskritt, men før vi kunne vende nesen hjemover for å åpne gaver, var det kurs i innsetting. Denne uken brukte vi til å trene med helikopter og fly slik at vi skal kunne bruke dem i flere ulike sammenhenger, avhengig av hva forholdene krever.

Da den velfortjente julepermen var vel overstått hadde snøen kommet, og det var på høy tid å finne frem ski og staver. I Haltdalen ved Røros boltret vi oss en hel uke med skigåing, skredlære, snøhulegraving og andre vinteraktiviteter det er nødvendig å beherske dersom man akter å bedrive krig i snø og minusgrader.

Klargjøring for skimarsj under vinterkurset.

Spesialistkursene som fulgte, hadde en varighet på tre uker. Som det fremgår av navnet, var dette kurset der troppen ble splittet og spesialisert innen hvert sitt fagfelt. Patruljefører og sambandsmann fikk muligheten til å perfeksjonere sine ferdigheter innenfor sambandsområdet, og da sambandsavdelingen disket opp med godsakene i form av svært avansert elektronisk utstyr, var dette fryd og gammen for den delen av troppen med teknisk innsikt.

Noen av speiderne tok turen til Hønefoss for å lære å sprenge ting i luften, og skal man tro det som er fortalt fra dette kurset, gikk de grundig til verks. Resten av troppen dro til MUKS (Militærmedisinsk Utdannings og Kompetansesenter) for å suge til seg kunnskap om plastring og teiping. MUKS hadde mer enn som så på programmet, og etter tre intensive uker hadde jegerne både hospitert på sykehus, satt venefloner, sydd på hverandre og ikke minst lært å behandle alvorlig skadede pasienter.

Operation Gunnerside
Tungtvannsfabrikken på Rjukan, målet for Operasjon Gunnerside.

Rike på nye kunnskaper og erfaringer samlet nå troppen seg igjen for å dra på øvelse, og da ikke en hvilken som helst øvelse. Operation Gunnerside stod på agendaen der vi gjenopplevde den kanskje mest sagnomsuste kommando operasjonen fra den andre verdenskrig, sprengingen av tungtvannsanlegget på Vemork.



Det hele startet med fallskjerminnsetting på samme stedet som den opprinnelige kommandostyrken landet, deretter suste vi av gårde over Hardangerviddas snøkledte åser på ski, før vi tappert bakset oss oppover de iskledde veggene i juvet nedenfor fabrikken, akkurat slik kompani Linge-guttene hadde gjort det for 60 år siden. Fabrikken ble sprengt etter alle kunstens regler, og i likhet med sabotørene under krigen forsvant vi som usynlige skygger inn på Hardangervidda igjen.

På vei ned juvet mot tungtvannsfabrikken med sprengstoff i ryggsekken.

SIBO-kurset foregikk på Terningmoen, og fra å ligge usynlig rett ved fiendens viktigste områder, skulle vi nå inn og bekjempe dem på eget territorium. Under oppsyn fra spesialjegere, som var svært kyndige instruktører, trente vi fremrykning i bebygde områder, entring av bygg, og rydding av rom. De skyteglade i troppen fikk virkelig skutt fra seg, og det var mange fornøyde fjes å se da vi dro hjem til Rena siste dagen.

Klar for å storme et hus under kurset i strid i bebygde områder.

Årets store vinterøvelse foregikk i området Harstad/Narvik/Bardufoss, og i år var det HJK som spilte skurkene på øvelsen. Fallskjermjegerne skulle overvåke viktige knutepunkt og installasjoner som fienden kunne tenkes å benytte, så da 3000 britiske soldater snek seg i land tidlig en onsdag morgen, ble det hele behørig rapportert fra en patrulje som lå rett i nærheten. Stort bedre gikk det ikke med hovedkvarteret til 6. div, som fikk besøk av flere jagerfly etter at en patrulje med fallskjermjegere hadde angitt både sted og aktivitet. Med en så stor øvingsmasse som under Joint Winter var det en gylden anledning for oss til å vise hva vi var i stand til uten å bli kompromittert, noe alle patruljer klarte med glans.

Båtkjøring under kurset i maritime operasjoner.

Fra det kalde Nord-Norge gikk turen tilbake til Horten, denne gangen for å bli i stand til å operere trygt og effektivt i et maritimt stridsmiljø. Båtkjøring, svømming og hopping fra helikopter var noe av det som ble gjennomgått, og som satte troppen i stand til ta ut et fort på en øy i Oslofjorden mot slutten av kurset. Det må legges til at det er vel få i troppen som har startet badesesongen så tidlig på året før.

Øvelse i Skottland
Etter et helt år hjemme var det nå på tide å prøve seg på bortebane. Britene inviterte til øvelse i det skotske høyland, og vi er jo ikke snaue til å takke nei… Skottland bød på mange høydemeter, mye regn, og tungt terreng. Sagt på en annen måte var her en glimrende mulighet til å slite ut eventuelle forfølgere, og det klarte vi da også. Ingen av patruljene opplevde noen ubehageligheter, og etter å ha gått til angrep på og ødelagt en ”slem” fabrikk, fikk vi muligheten til å shoppe bort dagpengene i Glasgow og Edinburgh, samt drikke brus på de mange skotske pubene.

Fallskjermjeger på øvelse i det Skotske høylandet.

Da all skotsk flått var plukket vekk fra kroppens kriker og kroker, gjenstod det kun et kurs før året var omme; frittfallkurs. Følelsen av å hoppe ut av et fly fra 12000 fot lar seg ikke beskrive dersom man ikke har vært så heldig å ha prøvd det selv, så det overlater vi simpelthen til leserens fantasi.

Intet våger intet vinner
Nå som vårt år som fallskjermjegere er over, er det på tide å spørre seg; var det verdt det? Svaret vårt blir et ubetinget ja. Det vennskapet og den mestringsfølelsen man opplever i løpet av året skal godt la seg gjøre å få andre steder, og kombinerer man det med de beste instruktørene, det beste utstyret og de mest motiverte medsoldatene, sitter man igjen med et uforglemmelig år. Ingen av oss er i tvil om at de ville gjort det samme valget en gang til, og noen kommer jo da også til å fortsette her etter sommeren. Året som fallskjermjeger er den beste forberedelsen man kan ha for å kunne starte en karriere som spesialjeger i operativ tjeneste ved HJK. Lurer du på om fallskjermjegertroppen er noe for deg? Bare husk at den som intet våger intet vinner, og gi gass.

Fallskjermjegere på vei mot flyet for å gjennomføre sitt første frittfallhopp i fallskjerm.

-FJTR 03/04-