|
Troppen 02-03
Fallskjermjegertroppen 02-03 vil gjerne dele sine opplevelser fra førstegangstjenesten med deg som kanskje har lyst til å bli fallskjermjeger.
S-6 Ass IT
HJK,
2003-11-05
Her kommer derfor en oversikt over hvordan de forskjellige fasene i året som fallskjermjeger ble oppfattet av troppen 02-03 og hvilke inntrykk vi sitter igjen med.
Rekruttskole og opptak
Rekruttskolen og opptaket er noe av det de fleste husker best som en artig tid med mye slit blandet med latter og glede. Her var det over 200 som startet rekruttskolen, så det sier seg selv at det skjedde mye minneverdig. I år var vi 24 mann som kom gjennom opptaket. Det som er viktig å huske på for DEG som er interessert i å prøve deg på opptaket er at det er i bunn og grunn DIN motivasjon som settes på prøve. Er du i normal fysisk form (fysiske minstekrav) er sunn og frisk er det kun en ting som virkelig kan stoppe deg: Din egen motivasjon! Det gjelder å ville det NOK!
Survivalkurs
Her lærte vi grunnleggende overlevelse i et stridsmiljø med de utfordringer det kan føre med seg. Dette innebærer bl.a. å finne seg mat, rent vann, orientering uten kart og kompass, bivuakkering og opptreden ved tilfangetakelse. Kurset er mentalt utfordrende, noe som i ettertid gjør deg psykisk bedre rustet til å takle videre utfordringer i året. Man lærer mye om seg selv og andre i litt vanskelige situasjoner. Dette er gode erfaringer også videre i livet.
Static-kurs
Det første fallskjermkurset varte i to uker med først en bakkeperiode og så en uke med hopping etterpå. Static er den militære måten å hoppe fallskjerm på. Her hopper man med lineutløst fallskjerm i lav høyde ofte med mye utstyr på seg. Her får man kjenne litt frykt og redsel og hvordan det er å overvinne dette. I slutten av kurset får man tildelt fallskjermvingen i gull, som viser at du er militær fallskjermhopper.
Skytekurs
I tre uker lærte vi å bruke primærvåpenet vårt C-8. Dette starter med grunnleggende skyteferdigheter, nærstridskyting og så tilbaketrekkingsdriller. Den første biten med grunnleggende skyting virket noe ensformig, men da vi begynte med ild og bevegelse og så at det var mulig for 6 mann å løpe det man klarte, samkjørt og sikkert mens man skjøt skarpe skudd for å dekke hverandre innså vi at det var vel verdt det. Vi fikk også anledning til å prøve M 72 og granatrør til C-8.
Patruljekurs
Patruljekurset gikk over 7 uker, hvorav de tre siste gikk med til den avsluttende og svært krevende øvelse Hjortefot ved Rygge flystasjon. I patruljekurset lærte vi taktisk navigasjon og marsj, oppklaring og overvåkning. Alt i form av øvelser rundt om i området Horten. Her ble også patruljene på 5-6 mann satt på en del prøver, spesielt når det gjelder den tålmodigheten og utholdenheten som kreves for å holde seg operativ i felt. Aspirantøvelsen Hjortefot er nok et av minnene som sitter best igjen hos jegerne i årets tropp. Et meget krevende vær la settingen for en svært krevende oppdrag med en markørstyrke (fiendtlig styrke) som vanskelig kan bli bedre. Her fikk vi reelle utfordringer hele veien og fikk brukt alt det vi hadde lært i aspirantperioden og mye mer. Etter vi var ferdige med øvelsen ble vi tildelt den VINRØDE bereten som kjennetegner alt personell ved HJK. Dette var stor stas, siden det ikke er veldig mange som har den og den viser at du tjenestegjør ved en av Norges to spesialavdelinger.
Spesialistkurs
Etter en god og lang juleferie, delte vi patruljene i to for å spesialisere oss innen to fagfelt. Sanitet og samband. Sanitetskurset gikk til nivå tre, det høyeste forsvaret utdanner. Her lærte vi grunnleggende og avansert førstehjelp, bl.a. lærte vi å sette intravenøs væske på hverandre, endel medisinering og praktisk sutur (sy sår). De som var på sambandskurs lærte å bruke hovedsambandet, satellittsamband, GPS m.m. Den siste uka fikk de utdanning på Rekylfri kanon (RFK).
Vintertrening
Etter spesialistutdanningen hadde vi vintertrening i to måneder. Dette innebar fallskjermhopping, skytetrening, overlevelse i vinterfjellet og mange flotte ski turer. Vi hadde også en ukes vinterferie før den store vinterøvelsen i Nord-Norge. I denne delen av året begynte vi virkelig å føle at vi mestret noe og fikk utbytte av treningen vår. Det som også er fint i denne fasen er at patruljene får prøvd seg ordentlig på egenhånd uten å ha med seg befal. Det er kun patruljen, som må klare seg alene over lang tid bak fiendens linjer. Mange som ikke hadde gått så mye på tur i vinterfjellet fikk mer lyst på det i etterkant.
SIBO
Etter vinterøvelsen hadde vi et ukes langt kurs i Strid i bebygd område. Dette er nok kurset de fleste synes var det artigste. Vi lærte entring av bygg, rydding av rom, fremrykking og angrep i bebyggelse. Kurset var intensivt og moro, med mye skyting og kasting av øvingsgranater. Det mest positive med dette kurset var at vi lærte å gjøre offensive operasjoner, noe som preget de to siste øvelsene og tilførte et nytt spenningsmoment. Også her var det gøy å se hvordan trening og drill gjør at man raskt kommer opp på et godt nivå når man jobber sammen med folk som vet å gjøre en innsats og stå på.
KIMSO
Kurs i maritime spesialoperasjoner gikk over tre uker i Horten. Dette går for det meste ut på å kjøre båt, svømme og alt dette innebærer, for å kunne forflytte seg i vann. Her lærte vi ting som svært få i hæren har kompetanse til å bruke operativt. Som de fleste andre kursene i året var dette også preget av at vi fikk lære å bruke det beste utstyret, slik at vi er i stand til å de vanskeligste oppgavene også i dette miljøet.
Frittfallkurs
Dette er betegnet som vårens vakreste eventyr, selve gulroten i året. Varme dager i Mai, fint vær, gratis frittfall hopping. Trenger vi å si mer? Hvis vi skal det, må det vel nevnes at fritt fall sannsynlig vis er den største frihetsfølelsen man kan oppleve. Og det MÅ bare oppleves.
Ex.Green Viking
Avsluttende jegerøvelse ble holdt i Skottland. Her fikk vi virkelig testet at vi kunne det vi skulle kunne før dimisjon. Vi hoppet ut i Skottland, forflyttet oss taktisk i ukjent og uvant terreng, gjennomførte agentmøter, kjørte båt, svømte, rekognoserte og gjorde en offensiv operasjon på et spennende mål. Alt uten etterforsyninger. Dette var beviset for oss på at vi har lært vannvittig mye og er i stand til å løse oppgaver sammen, som så og si ingen andre i forsvaret kan.
Etterord
Hvis dette har vekket din interesse og du har lyst til å søke har vi et par tips til deg. Først, flere av årets jegere hadde ikke spesielt gode fysiske forutsetninger når de møtte opp, men de klarte seg på at de var sikre på at det var dette de ville. Og det er ingen som nå ved dimisjon ville være foruten dette året. Man lærer ting om seg selv og andre som man ellers sannsynlig vis aldri ville lært. Det blir et samhold i troppen som er svært godt og man får mange spesielt gode venner. Hvis du ønsker å gjøre noe spesielt i din førstegangstjeneste, jobbe sammen med de beste og ikke minst VÆRE en av de beste, så er dette tingen for deg.
Tro ikke at dette er noe DU ikke kan klare. Det som kreves av deg er at du er motivert og vil det NOK. Det eneste som er helt likt for fallskjermjegere er at de har en evne og en vilje til å motivere seg i de bratteste motbakker og stå på når ting er slitsomt for å kunne løse oppgaver som de fleste andre ikke greier. Ellers kan det være en fordel å kunne grunnleggende bruk av kart og kompass, gå på ski, gå med sekk og like spenning. Men ikke noe av dette er et ”must”, for med den rette motivasjonen og fallskjermjegerånden greier man å lære seg det man trenger og gjøre det man må for å få den vinrøde bereten og den mest spennende førstegangstjenesten i hæren.
Lykke til!
Fra Fallskjermjegertroppen 2002/2003
|
|
