|
Historisk blikk på ute-oppdrag
Norges internasjonale operasjoner og bidrag fra 1905 til i dag var tema da forskere, politikere og folk fra Forsvaret belyste utviklingen i norsk militært engasjement.
Av Robin Røkke Johansen og Lars Skjegstad (foto), Forsvarets mediesenter
| | ARRANGØRER: - For å mene noe om framtiden må vi kjenne fortiden, sa generalmajor Rolf Thomsen i sin innledning til seminar. Til venstre major Olaf W. Erichsen og til høyre oberst Vidar Falck. Herrene fra Forsvarets skolesenter ga seminardeltakere innblikk i norsk deltakelse i internasjonale operasjoner fra varierte perspektiver. |
"Her er et gevær, lykke til. Ikke ring oss, vi ringer deg!" Slik lød spissformuleringen om situasjonen til norske utenriksstyrker i første halvdel av 90-tallet, ifølge forsker Torunn L. Haaland som holdt et av innleggene på seminaret om internasjonalt engasjement.
- Det var ofte vanskelig for utenriksstyrkene å få forståelse for problemene de møtte, forklarte Haaland forsamlingen.
- For eksempel: skulle alle få skuddsikre kevlarvester, eller bare de som deltok i de mest risikofylte oppdragene?
Tøffere på 15 år
Forsvarsforskeren Haaland påpekte en holdningsendring i sikkerhetspolitikken fra Holst-perioden på starten av 90-tallet:
Cocktail på podiet
Følgende var å finne på talerlisten:
-
Bjørn Terjesen, kommandørkaptein, historiker og forfatter av boka "Vi skiltes i fred"
- Nils Naastad, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen
- Torunn Laugen Haaland, forsker ved Institutt for forsvarsstudier
- Janne Haaland Matlary, professor Universitetet i Oslo
- Carl Bildt, tidligere svensk statsminister og fredsmekler i Jugoslavia
- Marit Nybakk, stortingsrepresentant og leder av forsvarskommiteen
- Arne Bård Dalhaug, generalløytnant og sjef for Forsvarsstaben
"Det er ikke naturlig for Norge å sende kampstyrker til Libanon. De er ikke trent til det", sa utenriksminister Johan Jørgen Holst den gangen.
- Nå er det helt naturlig å sende kampstyrker til Afghanistan. Det viser at holdningen har endret seg, sa Haaland. Om perioden med tett samarbeid med USA og Nato i Afghanistan og Irak sa hun:
- Vi har bestemt oss for å være den tøffeste og flinkeste gutten i klassen. Det blir spennende å se til høsten, hvis vi får regjeringsskifte, om FN og Afrika blir satt opp på prioriteringslisten.
Internasjonal historisk sett
- Påstanden om at Det norske forsvaret nå er begynt å bli internasjonalt er noe historieløst, sa kommandørkaptein Bjørn Terjesen.
- I Tysklandsbrigaden var bidraget fra Norge på 50000 soldater.
Førsteamanuensis Nils Naastad poengterte i sitt innlegg at internasjonale operasjoner i historisk europeisk sammenheng fikk et sus av sportstevling over seg.
Utenriksengasjementets natur
- Stabiliserende operasjoner krever langvarig tilstedeværelse, i motsetning til innsatsoperasjoner. Det er bra å støtte innsatsoperasjoner, men når en bygger opp land, må man ha en annen vilje til å prioritere langvarige stabiliserende operasjoner, sa Carl Bildt, tidligere statsminister i Sverige.
| | - IKKE GRUNNLOVSSTRIDIG Å SETTE STYRKER UNDER EU-LEDERSKAP: - Vi bør støtte EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk, selv med nesa presset mot glassruta, mente Marit Nybakk (Ap). Hun påpekte at norske soldater tidligere er ledet av andre makter, under britene i Tysklandsbrigadene. |
Utenlandsoperasjonenes funksjon
Nils Naastad drøftet Norges utenlandsstyrkers rolle for norsk sikkerhetspolitikk. Han mente at Norge etter krigen sendte styrker i Tysklandsbrigadene for å tekkes britene:
- Begrunnelsen for å gi norske styrker til britisk ledelse var først og fremst å sikre britiske våpenleveranser, sa Naastad fra Luftkrigsskolen.
I tiden etter Tysklandsbrigadene har Norge hatt store styrker i utlandet.
- FN-tjeneste er U-hjelp, det har en for å øke anseelsen, og sikre sikkerhet og stabilitet. Begge utbyttene er i Norges interesse, poengterte Naastad.
100-årsmarkering
Tirsdagens seminar, "1905 og Forsvaret - Internasjonalt engasjement i fortid og framtid", tok for seg Norges internasjonale operasjoner og bidrag fra 1905 til idag. Det er en del av Forsvarets ofisielle 100-årsmarkering. Knapt hundre personer deltok i seminaret ved Forsvarets skolesenter på Akershus festning.
|
|
