|
Tar affære etter Afghanistan-besøk
MAIMANA/KABUL: Etter besøket hos de norske styrkene i Afghanistan vil forsvarssjef Sverre Diesen ordne opp i to forhold: Lønn og ammunisjonsregulativ. Han var generelt imponert over profesjonaliteten hos de norske styrkene.
Av løytnant Kjetil Eide (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser, Afghanistan
| | BYVANDRING: Forsvarssjef Sverre Diesen vandret gatelangs i Maimana sammen med blant andre oberstløytnant Rune Haugdal, nestkommanderende i PRT Maimana. |
Etter møtet med Afghanistan-styrken vil forsvarssjefen prioritere to oppgaver:
1. Sørge for at lønnsplassering og lønnsvilkår er helt klarlagt når kontrakt for internasjonal tjeneste inngås.
2. Sørge for å få et romsligere ammunisjonsregulativ som gir åpning for noe hyppigere vedlikeholdsskyting.
Forsvarssjefens ambisjon er å løse dette innen neste kontingent overtar i sommer. Inntrykket han satt igjen med etter besøket var imidlertid utelukkende positivt.
- Jeg er imponert over den jobben norske styrker gjør, og ser at vi har kommet et langt skritt videre siden jeg var kompanisjef, sier Diesen.
Forsvarssjefen vil være rådgiver for forsvarsministeren når framtidens bidrag blir bestemt.
- Det var en av årsakene til at jeg ønsket å dra hit nå, og det har vært veldig nyttig å være her, sier general Sverre Diesen.
Forsvarssjefen tror at Forsvaret kan få mye igjen for militæroperasjonen iAfghanistan. Han anser operasjonen som ny, spennende og representativt for det Forsvaret må ta høyde for å drive med fremover i ulike innen- og utenlandsmisjoner.
| | INSPEKSJON: De norske soldatene i Maimana viste frem materiellet sitt under forsvarssjefens besøk. |
Hindrer terror
- Det gir oss en rekke erfaringer innenfor tradisjonelle militære disipliner som patruljering, observasjonsposter, samband, sanitet og flere andre. I tillegg har PRT-konseptet vist seg å være vellykket i forhold til å stabilisere provinsene – og det er jo grunnlaget for at vi er her. Vi skal hindre at verdensomspennende terrororganisasjoner får danne baser i landet, sier Diesen.
Han betegner PRT som en hjørnestein i en hver fremtidig afghansk strategi – også når det gjelder Norges forhold til ISAF.
- Det at vi er til stede og er synlige, er med på å styrke Natos og afghanske myndigheters autoritet på en måte som virker pasifiserende på de som måtte ha ondt i sinne. Nå begynner også afghanerne å se at ISAFs nærvær, og den stabilitet og sikkerhet det gir, er viktig for at de skal få et bedre liv, sier han.
En utvidelse av PRT-områdene som er planlagt trinnvis i tiden som kommer, vil bety at Nato er i ferd med å bevege seg inn i områder hvor Taliban har størst oppslutning. Derfor mener han at det kan bli nødvendig å styrke de militære PRT-kapasitetene. Det kan også bli aktuelt å slå sammen den amerikanskledede operasjonen Enduring Freedom med Natos ISAF-oppdrag.
Lot seg imponere
General Diesen er imponert over de norske soldatenes profesjonalitet og motivasjon.
- Forsvaret er i dag vesentlig mer profesjonelle både utstyrsmessig og når det gjelder måten vi løser oppdraget på, i forhold til for bare 10-15 år siden, sier han, og er godt fornøyd med utdanningsmodellen som har formet styrkebidraget.
| | FANT TONEN: Forsvarssjefen tok seg god tid til å prate med soldater fra blant annet Stormeskadronen og Militærpolitiet under oppholdet i Afghanistan. |
Den såkalte 6. divisjonsmodellen baserer seg på å rekruttere en samlet avdeling rett fra førstegangstjenesten.
- Denne modellen har flere fordeler. Soldatene kjenner hverandre og befalet godt. De opparbeider kameratskap og avdelingsfølelse. Det er svært viktig. Derfor foretrekker jeg denne framfor Jar-modellen, sier Diesen.
Jar-modellen kjennetegnes ved at sivil ekspertise blir hentet inn for en spesifikk kontingent. De sivile får et par måneders oppfriskning av soldatferdigheter før de drar til utlandet. Selv om Diesen ikke har tro på Jar-modellen, anser han det som nødvendig å støtte seg på sivile spesialister i enkelte tilfeller. Disse må imidlertid være sertifisert, noe som den planlagte Hærreserven skal sørge for. Det vil være en rulleført reserve bestående av mannskaper som er interesserte i å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner.
Diesen har også tro på det å ha en stående vervet styrke, slik som Telemark bataljon (TMBN).
Flere vervede
- I TMBN har vi allerede betalt grunnlønna til soldatene. Da begrenser vi merkostnaden ved å sende dem til utlandet. Det er jo også på grunn av økonomiske begrensninger at blant annet et kompani fra TMBN vil avløse dette styrkebidraget til sommeren.
- Balansen mellom de tre modellene vil nok forskyve seg i retning av at det vil bli flere fast vervede, antyder forsvarssjefen.
- Er det noen framtid for unge soldater i Forsvaret?
- Det mener jeg absolutt. Jeg tror ikke vi vil få et system der vi verver folk for 20-30 år, men jeg har stor tro på det å verve mannskaper for tre-fem år. En vervingsperiode i Forsvaret betyr at man kan legge seg opp penger til å delfinansiere utdanning, bolig eller andre ting som har en høy kostnad dersom det utelukkende skal lånefinansieres, sier han.
På den måten tror han at også folk som har planlagt en sivil karriere vil være interesserte i å ta en periode som soldat.
- De som i løpet av denne perioden finner ut at de vil søke utdanning og karriere i Forsvaret kan selvfølgelig fortsatt det. Vi ønsker selvsagt at mange også kan tenke seg det, avslutter forsvarssjef Sverre Diesen.
|
|
