
|
Gjennom polisen
Onsdag kveld la kystvaktfartøyet KV Svalbard av gårde mot Arktis og Framstredet. Frem til 7. juni skal skipet og dets besetning bistå klimaforskere i havområdene mellom Grønland og Svalbard.
Av Marius Nergård Pettersen, Forsvarets mediesenter

| | KV SVALBARD: Kystvakten stiller Sjøforsvarets største fartøy til den EU-finansierte ekspedisjonen. Et forskningsskip fra Norsk Polarinstitutt vil også delta. Arkivfoto: Lars Petter Skillestad, FMS |
Det er en avtale mellom Norges Forskningsråd og Kystvakten som legges til grunn når KV Svalbard tar turen mot det kalde, islagte farvannet. Om bord ønsker forskere fra Norsk Polarinstitutt å finne ut mer om klimaprosesser og klimavariasjoner i Arktis.
Viktig bistand
Kystvakten støtter i 2005 flere forskningsprosjekter. Et av dem tar høyde for å kartlegge diett hos grønlandssel, mens et annet får støtte til å forske på næringsvalget til forskjellige hvalarter.

| | KULDEVANT: Det er ikke noen ny opplevelse for Kystvakten å seile i kalde farvann. Bildet viser KV Andenes på tokt i Barentshavet. Arkivfoto: Are Mathisen, FMS |
Årets mest spektakulære prosjekt med kystvaktbistand ér likevel klimaforskningstoktet til Framstredet.
- Hvorfor?
- Fordi Framstredet er en viktig indikator knyttet til isforskning og havis i Arktis, som har konsekvenser for klimaet lengre sør i Europa, forklarer Dag Rydmark, pressetalsmann i Kystvakten.
- Derfor er det en flott og ikke minst viktig bistand vi gir når vi stiller med plattform for denne forskningsekspedisjonen.
Bryter vei
I følge Rydmark er KV Svalbard som skapt for oppgaven. Som største fartøy i Sjøforsvaret har det en isbryterkapasitet som er nødvendig for å bevege seg i de nordlige områdene denne tiden på året. Pressetalsmannen tror heller ikke besetningen vil være uvant med turen.
- Dette er jo ikke akkurat ukjente forhold for KV Svalbard, som vanligvis patruljerer nordområdene. Det er ikke hver dag man beveger seg så langt inn i Framstredet som denne ekspedisjonen vil gå, men det skal ikke by på problemer, sier han.
I Nansens spor
Ekspedisjonen gjennomføres i områder Fridtjof Nansen i sin tid gjorde sine ekspedisjoner i Polhavet. Det vitenskapelige materialet han brakte med seg tilbake til fastlandet er den dag i dag av stor betydning for naturvitenskapelig forskning.
Dag Rydmark sier Nansens bravader fremdeles lever friskt i minnet, kanskje spesielt for en lignende ekspedisjon i jubileumsåret 2005.
- Nansens ekspedisjon var sterkt delaktig i de nasjonale strømningene som til slutt resulterte i løsrivelsen fra Sverige i 1905. Slik vil dagens tokt også være et bidrag til markeringen av hundreårsjubileumet, påpeker han.
|

|