|
Språkelever skal bli tolker
LUTVANN: Unge gutter og jenter pugger russiske gloser og arabiske syntaksregler. Og så lærer arabiskstudentene seg å lese og skrive fra høyre. Dette er fremtidens forsvarstolker.
Av Ole Kåre Eide (tekst) og Mariann Dybdahl (foto), Forsvarets mediesenter
| | LÆRER FREMMEDSPRÅK: I løpet av tyve måneder skal elevene lære å skrive, snakke og forstå arabisk. |
Arabisk
- Undervisningen varer i 20 måneder.
- Deretter følger 20 måneders plikttjeneste, etter Forsvarets behov.
- Kurset er godkjent av universitet og høgskoler i Norge og gir 90 studiepoeng.
- Forsvaret på arabisk?
- ”Al-fariq”, svarer ”Espen” kjapt og tegner symbolene på et blankt ark. Han forteller at den store forskjellen er skriften. Vårt latinske alfabet er byttet ut med arabisk skrift, og leses fra høyre til venstre.
- Det er bare bra, sier han. Som keivhendt liker han godt å skrive arabisk.
- For en gangs skyld kan jeg skrive uten å klusse. Jeg synes alle språk burde gå fra høyre jeg, sier han og flirer.
Hundre prosent
På Lutvann snuser et lite rådyr i gresset utenfor Forsvarets skole for etterretning og sikkerhet (FSES). Selv om vi befinner oss innenfor Oslos bygrense, ligger skolen i landlige omgivelser. På den andre siden av vinduet, i et av skolens klasserom, pugger et tosifret antall elever arabiske gloser, med tankene et helt annet sted enn i norsk flora og fauna.
| | ØSTLIG INSPIRERT: Forsvarets skole for etterretning og sikkerhet (FSES) er del av Forsvarets skolesenter. Oppholdsrommet er dekorert med vannpipe og arabiske plakater. |
Høsten 2004 startet skolen arabiskkurs for første gang. Om et drøyt halvår er ”Espen” og de andre elevene ferdig utdannet. Da skal de beherske arabisk tilnærmet flytende. Målsettingen er å kunne tolke for Forsvaret på taktisk nivå, blant annet i internasjonale operasjoner. Espen beskriver studiet som intensivt. Han får ikke lov å stå fram med virkelig navn og bilde. Forsvaret verner om sine framtidige tolker.
- Vi lærer veldig mye på kort tid. Studiet er krevende. Vi må være hundre prosent på hele tida, sier han.
Det var tilfeldigheter som gjorde Espen til språkelev i Forsvaret. Som vernepliktig ønsket han seg en alternativ førstegangstjeneste, og søkte seg til FSES. Der hadde de en befalsskole med språkutdanning. Den gang studerte han albansk. Siden har han blitt i Forsvaret, og nå tar han arabisk.
- Planen er å få gjort noe nyttig, at Forsvaret kan få bruk for meg på en eller annen måte. Språkutdanningen får jeg bruk for i framtiden, uansett om jeg jobber her eller sivilt, sier han.
| | GODE TOLKER: Bente Sandkleven, seksjonsleder på FSES, forklarer at elevene må lære å takle en tolkesituasjon. - Det er stor forskjell på å mestre språket og være en god tolk, påpeker hun. |
- Språk er viktig
Major Bente Sandkleven er seksjonsleder ved FSES. Hun forteller at Forsvaret tilbyr opplæring i språk som arabisk for å dekke de behovene organisasjonen har, spesielt i forhold til internasjonale operasjoner. Ifølge Sandkleven og hennes medarbeidere ved skolen er kunnskap om språk utrolig viktig. Språkpedagogisk rådgiver Marit Lobben beskriver Afrika som en språkmosaikk, med fire forskjellige språkfamilier: en gullgruve, rent lingvistisk, men et mareritt for en militærtropp i fremmed land.
- Hærens styrker spurte for eksempel hva slags språk de pratet i Sudan. Da svarte vi: Hvilken landsby har dere tenkt dere til? forteller Sandkleven.
Hun påpeker at språkbehovet ikke må undervurderes.
- En god tolk kan bidra til å opprette kontakt med lokalbefolkningen. Det kan være en døråpner. Dermed kan det også bidra til økt styrkebeskyttelse, sier hun.
Hun tror at Forsvaret er nødt til å ha språklig kompetanse. Det er ikke gjort på en, to, tre.
- I dagens samfunn skjer ting fort, men det tar fortsatt lang tid å lære språk, sier hun.
Russisk
- Undervisningen varer i 18 måneder.
- Kurset er del av en befalsutdanning ved FSES. Seks måneders plikttjeneste fullfører utdanningen.
- Kurset gir 60 studiepoeng.
Jentekurset
Mens arabiskkurset er nytt, feiret russiskkurset femti år i fjor. Og mens kun ei jente tar arabisk i år, er fem av åtte på russiskkurset jenter.
- Vi velger dem vi mener er best egnet, sier høgskolelektor og russisklærer Rolf Inge Vogt Andresen.
Annet hvert år søker drøyt 200 unge gutter og jenter seg til skolen. Vogt Andresen forteller at noen av elevene kommer rett fra videregående. Andre har erfaring fra universitet.
- Hvem søker seg til språkkursene?
- Motiverte og selvdisiplinerte unge mennesker, med gode skoleresultater. Og så må de være språkinteresserte og ha stor arbeidskapasitet, sier han.
| | MASSIVT ORDFORRÅD: Etter 18 måneders russiskkurs skal elevene ha et ordforråd på mellom 10000 og 12000 ord.
- De må forstå russisk, og kunne grammatikken. Og russisk grammatikk er mye mer komplisert enn den tyske, advarer høgskolelektor Rolf Inge Vogt Andresen. |
Språklig beredskap
Studiet er mer enn bare en språkskole. Elevene skal også bli gode tolker.
- Hva kjennetegner en flink tolk?
- Du må ha evnen til å oppfatte kjapt. Samtidig må du ha så god språkforståelse at du slipper å famle etter de rette ordene for å oversette en setning, sier Sandkleven.
Hun tror at så lenge Forsvaret er aktive innenfor internasjonale operasjoner, vil det være behov for tolker.
- Problemet vårt er at det ikke finnes nok folk med de ressursene vi trenger. Behovet er stort, og kan fort skifte fra et språk til et annet. Utfordringen må være å få en god språklig beredskap, slik at vi kan være operative på kort varsel, sier hun.
|
|
