|
Møter fortsatt uvilje
KABUL: Stort sett er lokalbefolkningen glad for å få hjelp fra ISAF-stryrkene i Kabul. Likevel er det fortsatt uvilje mot den internasjonale sikkerhetsstyrken enkelte steder. Det prøver norske soldater å gjøre noe med.
Av løytnant Kristian Krohg-Sørensen (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser for de norske styrkene i Afghanistan
| | SAMTALE: Å få i gang en god dialog betyr alt for å kunne bygge opp tillit. Sjefen for Stormeskadron 3, major Jan Helge Dale, snakker med to eldre menn i en landsby utenfor Kabul. |
Alle som har besøkt Kabul har lagt merke til den vennlige innstillingen folk flest har overfor utlendinger. De norske ISAF-soldatene i byen merker dette hver dag, og besvarer vinking og positive tilrop mens de patruljerer sitt ansvarsområde. Flere ganger opplever soldatene å bli møtt av mennesker som kommer bort og takker for at ISAF er i nærheten.
Vanskeligere utenfor byen
Enkelte steder er det likevel en mer markant uvilje mot utenlandsk tilstedeværelse. Dette gjelder spesielt områder i Kabul provins som ligger utenfor selve byen, der ISAF og bistandsorganisasjonene ikke har vist seg så mye.
– ISAFs operasjonsområde dekker nå hele Kabul provins, det vil si en stor del av områdene utenfor byen der bebyggelsen er spredt. Det er mange landsbyboere som er usikre på hvem vi er og hva vi vil, og i noen tilfeller opplever vi at disse viser en viss uvilje mot oss, sier major Jan Helge Dale, sjef for Stormeskadron 3.
| | HISTORIER: Mange av mennene har grusomme historier å fortelle fra krigene. De aller fleste har opplevd å miste noen som stod dem nær. |
Bedre stemning
I forrige uke var eskadronen, som er Norges største operative bidrag til ISAF, på patrulje i et landsbyområde vest for Kabul. I en av landsbyene ble soldatene møtt med skittkasting og trusler. Patruljen trakk seg ut av landsbyen for å ikke provosere unødig.
Mandag var flere patruljer fra Stormeskadron 3 tilbake i landsbyen. Målet var å snu uviljen til forståelse og å skape tillit til innbyggere og autoritetspersoner. I starten var folk skeptiske, men stemningen bedret seg etter at flere av dem hadde snakket med de norske soldatene.
–Den beste måten å få tillit på, er å skape dialog og fortelle hvem vi er og hva vi gjør her. Oppdraget vårt er å bedre sikkerheten i området, og det kan vi gjøre for disse menneskene ved å være til stede, og ved å hjelpe dem å bli kvitt miner og etterlatte sprenglegemer fra krigen, sier Dale.
Kjempet i krigene
Området som landsbyen ligger i, var åsted for kamphandlinger både mot sovjeterne og under borgerkrigen. Mange av de eldre mennene forteller at de har kjempet mot sovjetiske soldater, og noen viser frem amputerte kroppsdeler eller bilder av familiemedlemmer som har falt under de 21 årene med krig. De er også opptatt av å vise tilknytning til lokale krigsherrer.
| | IVRIGE: Barna er alltid ivrige etter å ta kontakt, og de norske soldatene slår godt an blant de yngste. |
– Jeg kjempet side om side med Ahmad Shah Massoud, og vi beseiret Taliban-styrkene flere ganger. To av brødrene mine døde i kampene, forteller en av mennene som møter soldatene på torget. Ved å nevne den avdøde Massoud, en berømt krigsherre og Afghanistans største folkehelt, viser han hvilken side han har stått på.
I det soldatene drar fra landsbyen, blir de ønsket velkommen tilbake. Et tegn på at uviljen og usikkerheten har snudd seg.
– Som oftest får vi det til. Negative holdninger finnes enkelte steder, og noen ganger dreier det seg om å bygge tillit. Det er likevel ikke alltid vi kan gjøre noe for å snu den uviljen som finnes, sier Dale.
|
|
