|
Melkesyre og blåmerker
LINDERUD: - Jeg er i noenlunde god form, tenker jeg, der jeg står på startstreken. Jeg spiller fotball i 8. divisjon og tar en joggetur en gang i uka. Kan 20 hinder på 500 meter være så tøft? Forsvarsnett har prøvd hinderløypa, én av fem øvelser i militær femkamp.
Av Ole Kåre Eide (tekst) og Mariann Dybdahl (foto), Forsvarets mediesenter
| | TYVE I STIL: Med flaksende armer og EM-vinneren fra 2003, Gunhild Berntsen, som moralsk støtte, tar jeg sats i hinderløypa på Linderud. |
Fem meter rett opp, like langt ned. Jeg står på startstreken på hinderløypa på Linderud, og ser opp på det første hinderet: femmetersstigen. Det er høyt, mumler jeg. Femkjemper Gunhild Berntsen sier at det virker enda høyere på toppen. Jeg tviler ikke.
Gunhild vant EM i 2003. I fjor fikk hun kyssesyken. Likevel ble hun norgesmester og kom på syvendeplass i VM. I år er hun i form.
- Jeg har trent godt de siste månedene, sier hun.
Under åpent nordisk mesterskap i militær femkamp på Rena denne uken er målsettingen gull.
Åpent nordisk mesterskap i militær femkamp
- Arrangeres på Rena fra 13. til 16. juni.
- Mer enn 100 deltakere fra 11 nasjoner deltar.
”Klar, ferdig, gå!”
Gunhild roper meg i gang, og jeg løper de få meterne mot stigen. De tøffeste klatrer til topps, kaster seg over og ned på sanden på den andre siden.
- Ikke tale om, tenker jeg, og tar et klatretak om gangen. Jeg rekker akkurat å speide utover Linderud på Oslos østkant før jeg like forsiktig klatrer ned.
Krabbefeltet
Jeg tar det litt med ro, tenkte jeg i det jeg besteg femmeterstoppen. Fire hinder senere er jeg mektig sliten. Jeg har hoppet, dratt meg selv over og under stolper, og løpt over strikker.
Krabbe, krabbe, krabbe, roper Gunhild i det jeg stuper inn i krabbefeltet. Men når jeg treffer den brune sanden, er det vanskelig å tenke på annet enn - ja, nettopp - sanden. Brune støvskyer legger seg rundt meg der jeg prøver å krabbe meg gjennom det ti meter lange feltet.
- Krabbe, sier Gunhild, men det føles mer ut som jeg åler, der jeg sakte drar meg frem. Opp med rumpa, tenker jeg, bevege knærne. Men hver gang jeg gjør det så treffer jeg gjerdet. Jeg er fanget i en tunnel, og det virker som om jeg aldri skal se lyset i enden av sandstormen.
| | SLIK GJØR DU DET: Gunhild har begge beina godt plantet på balansebommen og rak rygg. |
Ifølge Gunhild er det variasjonen som gjør hinderløypa så spesiell.
- Du springer, hopper, balanserer og krabber. Du skal være både høyt og lavt, forteller hun.
Selv driver hun også med friidrett. Hun løper 800 meter, men mener at hinderløypa er hakket tøffere.
- Du får mer melkesyre. Og så bruker du hele kroppen, sier hun.
- Hvilket hinder er tøffest?
- Balansebommen, sier Gunhild.
Ti meter rett fram, med en puls på nærmere 200 og rikelig med melkesyre i beina? Løp opp, forklarer Gunhild, så får du fart nok til å komme deg over. Jeg gjør så godt jeg kan, vingler litt mot venstre underveis, men kommer meg til slutt helskinnet over.
| | SLIK GJØR DU DET IKKE: Føttene står helt feil på bommen og jeg vingler mot venstre. |
Irskebrettet
Jeg løfter blikket og ser rett på irskebrettet, drøyt to meter høyt, og en liten miniatyr av den franske triumfbuen. Jeg skal over.
- Dette klarer jeg ikke, tenker jeg.
- Ta tak med høyre arm, og så drar du venstre fot over og ruller over kanten, forklarer Gunhild.
Lettere sagt enn gjort.
Med blytunge lår og slitne armer kaster jeg meg opp mot brettet og tar tak med høyre arm. Men når jeg skal dra opp venstre fot, lystrer ikke kroppen. Det er for langt opp. Så der henger jeg, med armene på irskebrettet, føttene dinglende under meg, og tenker at dette klarer jeg ikke. Jeg er på hinderløypa på Linderud, gjør noe jeg aldri har gjort før, og får det rett og slett ikke til.
Heldigvis kommer Gunhild til unnsetning, og med litt assistanse kommer jeg meg over. Jeg er halvveis.
Militær femkamp
- Hinderløype (500 meter – 20 hinder. Jentene løper 4 hinder færre enn guttene)
- Hindersvømming (50 meter – 4 hinder)
- Terrengløp (4 km og 8 km)
- Skyting (presisjon)
- Granatkasting (presisjon og lengde)
Gir seg aldri
HV-fenriken fra Finnmark har drevet med femkamp i ni år. Etter en EM-triumf, to seire i nordiske mesterskap og flere norgesmesterskap er 28-åringen fortsatt like motivert.
- Du blir ikke lei femkamp. Det er stadig nye utfordringer, sier hun.
Derfor synes hun det er greit å bruke flere timer hver eneste dag på å trene på en idrett der det er lite penger å hente, og hvor medieomtalen er minimal.
Gunhilds beste øvelse er 50 meter hindersvømming, tett etterfulgt av hinderløypa.
- Hvorfor er du god i hinderløypa?
- Jeg gir meg aldri, sier hun.
Selv om hinderløypa er fysisk tøff, er det sjelden femkjemperne skader seg, forklarer Gunhild og ber om å bli trodd. En blå hake er hennes største smell.
- Vi er godt trent. Da tåler vi også mer, sier hun.
| | HØYT OG LAVT: I hinderløypa må en klatre høyt og krype lavt. Her er jeg i hundehuset. |
Tantespranget
Jeg løper mot tantespranget. Fire stolper står vannrett etter hverandre, med gradvis helling oppover. Hinderet er en militær variant av tresteg, bare fire steg i stedet for tre. Høy inngangsfart er viktig på de fleste hindrene, også her. Jeg løper mot hinderet og tar sats: en, to, tre, fire. Jeg hopper ned fra toppen.
| | TEMPO, TEMPO, TEMPO: De aller beste slår meg med tre og et halvt minutt. |
Beina blir tyngre og tyngre, og jeg må ta meg sammen for å holde tempoet oppe. Ifølge Gunhild er hinderløypa den perfekte trening, en trener nemlig hele kroppen. Det sier jeg meg enig i. Jeg merker at jeg har trent muskler jeg ikke ante at jeg hadde. Nå ser jeg målstreken, og nærmer meg slutten på min hinderløypedebut. Jeg gir alt de siste meterne og spurter i mål.
Antall blåmerker? Fire synlige, men det føles ut som mange flere. Jeg er gjennomsvett, stiv i armene, og beina står som tunge søyler i bakken. Irskebrettet var dagens tøffeste hinder, tett fulgt av krabbefeltet.
Tiden? 5.55. Norgesrekorden ligger på 2.14. Gunhild har løpt på 2.27. Men de tre og et halvt minuttene jeg brukte ekstra, tar jeg med fatning.
Femkjempere er nemlig toppidrettsutøvere.
|
|
