|
- Må ha evne til å vokse i lederrollen
De har vært med på å bestemme hvem som har fått bli offiserer de siste 30 årene.
- Stort sett har vi greid å finne meget gode folk, som har vokst som ledere i Forsvaret, sier spesialpsykolog Olav Hjerkinn.
Av Frank Rosvoll og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter
| | SNART PENSJONISTER: Spesialpsykologene Olav Storsve (t.v.) og Olav Hjerkinn. |
Olav Hjerkinn er spesialpsykolog ved Forsvarets institutt for ledelse (FIL). Sammen med kollega Olav Storsve, også han spesialpsykolog ved avdeling for lederutvelgelse hos FIL, trer han inn i pensjonistenes rekker 1. august. Olav Hjerkinn har arbeidet som psykolog i Forsvaret siden 1969, kollega Olav Storsve siden 1974. I over 30 år har de arbeidet med testpsykologi, uttak, organisasjonspsykologi, og arbeids- og organisasjonsutvikling. Hovedoppgaven for de to er testpsykologi og uttak.
Sikre kompetansen
De to har vært sentrale i arbeidet med å plukke ut alt som kan krype og gå av offiserer, flygere og personell i spesialstyrkene. Kort sagt alt som dreier seg om yrkestilsettelse i Forsvaret. I tillegg har de vært tungt inne i lederutviklingsarbeidet i Forsvaret.
Det er i dag fire psykologer som driver med praktisk seleksjon i Forsvaret. Når de to slutter blir det to psykologer som skal drive denne tjenesten videre. Stillingene til Hjerkinn og Storsve blir mer rettet mot forskning som hovedoppgave. De to mener Forsvaret hadde tjent på å opprette ett sentralisert seleksjonssenter, med fast ansatte psykologer, for å ha ansvar for all seleksjon i Forsvaret.
- Det ville sikret et helhetlig og samkjørt syn på seleksjon, fremholder de to.
Vraket det autoritære lederskapet
Bruk av testpsykologi og uttak ble først tatt i bruk Forsvaret da man rekutterte flygere i Little Norway under 2. verdenskrig.
| | STERK OG KLAR: I dag er det en utfordring å skolere ledere til å være tilstrekkelig autorative og stå for avgjørelser, ifølge spesialpsykolog Olav Hjerkinn. (arkivfoto; FMS). |
De to spesialpsykologene har sett store endringer i sitt fagfelt siden de begynte i Forsvaret for vel 30 år siden. Hjerkinn og Storsves virke startet samtidig som samfunnet og Forsvaret var inn i en sosio-kulturell brytningstid.
- På begynnelsen av 70-tallet var det nesten opprørstilstander i Forsvaret, sier de to psykologene.
Det hadde ikke minst sammenheng med at lederrollen som befalet var skolert inn i, hadde en klart autoritær profil. Fra midten av 70-tallet til 80-tallet ble det lagt ned et stort arbeid for å endre lederopplæringen, slik at befalskorpset ble utdannet til en mer demokratisk lederrolle, sier Olav Hjerkinn.
Stor motstand
Motstanden mot denne endringen var betydelig. Offiserene fryktet frafall av autoritet. Daværende major Arne Solli, senere general og forsvarssjef, var som seminarleder sentral i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre seminarer som skulle bidra til å reformere utøvelse av lederskap i Forsvaret. Det ble presset igjennom fra Forsvarets øverste ledelse, og om lag 6000 yrkesbefal ble skolert gjennom seminarene.
- Det vi opplevde var at de ble seminarer i personlig vekst for befalet, og jeg vil karakterisere det som noe av det mest betydningsfulle som er gjort på området.
Praktisk lederskap fortsatt viktig
I dag er dette er en naturlig del av undervisningen som gis på krigsskolene, forklarer Storsve.
I sin tid bidro det til å reformere Forsvaret forteller de to spesialpsykologene.
- I dag er det kanskje en utfordring å skolere ledere til å være tilstrekkelig autorative, ta ansvar og stå for avgjørelser. Dette med personlig lederskap er heller ikke alltid like lett å få øye på i dagens militære organisasjon, der ledelse ofte er basert på økonomistyring og bruk av dataverktøy. I de ytre avdelingene, hos avdelingsbefalet, utøves det fortsatt praktisk lederskap. Ikke minst har vi sett mange gode eksempler på det under internasjonale oppdrag, sier Hjerkinn, som fremholder at det er viktig at Forsvaret ikke mister perspektivet på skolering i utøvelse av personlig lederskap.
| | DET SKJER FELT: I de ytre avdelingene, hos avdelingsbefalet, blir det fortsatt utøvd praktisk lederskap, ifølge psykologene (Arkivfoto; FMS). |
Hvem blir offiserer?
Når vi ber de to psykologene si noe om hvem som vil bli offiserer i dag, forklarer de at det er visse fellestrekk som går igjen.
- Det er ofte flinke ungdommer som er bevisste på hva de vil. De ønsker personlig utvikling, og ønsker å bli ledere. At Forsvaret er under omstilling, ser ikke ut til å gjøre dem betenkte. Faktisk virker det som om de forventer interessante jobber til dem som skal tjenestegjøre som offiserer i det nye forsvaret. At Forsvaret har blitt mer innrettet mot internasjonale oppdrag, fremheves ofte som positivt av dem som søker seg til Forsvaret, sier Olav Storsve.
Unik utdanning
De to psykologene sier at det som skiller Forsvarets utdanning fra annen høyere utdanning, er at befals- og krigsskolene er ”gedigne oppdrageranstalter” som får frem det beste i folk.
- Vi gir unge mennesker forholdsvis mye ansvar, og følger dem opp med veiledning og tilbakemeldinger hele tiden. Dette er unikt med vårt utdanningstilbud. Vi som skal plukke ut kandidater til Forsvaret, ser da også etter potensialet i de menneskene som søker seg til oss, forklarer de.
General-ambisjoner ikke nødvendig
Ikke alle som plukkes ut til lederutdanning trenger nødvendigvis ha en general i magen.
- Nei, det er mange lederstillinger som skal bekles. Kravet til lederskapet har ikke minst endret seg med større vekt på internasjonale operasjoner og mer vekt på omstilling av Forsvaret. Vi trenger folk som kan lede med usikkerhet i omgivelsene, som kan tolke situasjoner og utøve transformasjonsledelse. Forsvaret trenger ikke folk som er rigide og firkantede, sier de.
- Hender det at dere har bommet, at feil folk har sluppet inn?
- Noen få sorte får har sluppet inn, men stort sett har vi greid å bidra til å plukke ut meget gode mennesker som har vokst som ledere.
|
|
