|
Vaksinerer Kosovo
I Kosovo har internasjonale og norske styrker vandret mange steg på veien for å endre samfunnet for lokalbefolkningen. Med vaksinasjoner prøver avdelingslege Morten Skandfer å gå ett av dem.
Av Marius Nergård Pettersen (tekst og foto), Forsvarets mediesenter
| | AVDELINGSLEGE: Morten Skandfer har tatt over vasinasjonsprosjektet etter Dagfinn Aaskog, som satte første fase i gang i vinter. |
- Det er fantastisk å føle at man gjør noe viktig, sier major Morten Skandfer. Han kikker hurtig opp i bakspeilet.
Avdelingslegen hos den norske styrken i Kosovo dundrer over en langt fra nylig renovert veistrekning i den sørøstlige delen av Kosovo. På panseret av den hvite Toyotaen ligger bokstavene ”KFOR” svart. Bak oss ligger en Humwee med tre amerikanske sanitetsbefal.
Vaksinerte nyfødte
Vi er på vei mot Gjilane, en albansk by sørøst i provinsen. Med ”noe viktig” sikter majoren til arbeidet han nedlegger i vaksinasjonsprosjektet, som skal nå sitt andre trinn - vaksinering av personalet ved regionsykehuset i Gjilane.
Amerikanerne er med fordi de skal være med å overta prosjektet, når størsteparten av norske styrker trekkes ut.
Men enn så lenge er det Norge som viser vei.
Norsk var også den første sprøyta som ble satt i Kosovo i vinter. Den og flere hundre andre vaksiner ble tømt i overarmen til nyfødte rundt om i provinsen. De inneholdt immunitet mot sykdommer som difteri, kikhoste og Hepatitt B. En mulighet til bedre kår for den oppvoksende generasjonen.
Legger grunnlaget
- Å rette et program mot de som allerede er syke er nytteløst, sier mannen bak rattet.
- Behandlingsmuligheter finnes ikke. Ikke i Kosovo. Dette landet er på et u-nivå helsemessig, der mange former for medisinsk behandling er svært vanskelige. Derfor rettes fokus mot forebygging, presiserer han.
Grunnlaget for et helsesystem var hovedtanken i vinter, da Skandfers forgjenger, Dagfinn Aaskog, satte i gang prosjektet, og er det fremdeles.
| | FØRSTE SPRØYTE: Vaksinen mot hepatitt B består av tre sprøyter. I forrige uke fikk personalet ved Gjilane regionsykehus den første. |
Tar en generasjon
Denne dagen er det altså sykehusansatte som skal fylle blodårene. De skal vaksineres mot hepatitt B, gulsot, en svært utbredt sykdom blant Kosovos befolkning på to millioner.
- Den smitter mye lettere en HIV. Den er ikke 100% dødelig, men et voldsomt problem, forklarer Skandfer.
Han aktiverer sentrallåsen idet bilen ruller inn i tettere bebyggelse. Mange steder er fattigdommen sterkt synlig.
- Det tar en generasjon å stabilisere et samfunn. Å få på plass grunnleggende ting som ernæring, økonomi og helsesystem. Her nede er man nødt til å ta grep som man tok i Vest-Europa for femti år siden.
| | STØTTESPILLER: Doktor Ismed Urugi har vært engasjert i vaksinasjonsprosjektet siden det startet. |
Veldig viktig
På regionsykehuset i Gjilane venter 30 helsearbeidere utenfor døra til vaksinasjonsrommet. De skal bli de første av potensielt 450 som mottar den dyrebare vaksinen.
Bakerst står smittevernlege doktor Ismed Urugi. Han smiler.
- Jeg tror det er vanskelig for noen utenfra å forstå hvor viktig denne hjelpen er for Kosovo, sier han.
- Den er uvurderlig. Veldig, veldig viktig for at vi skal kunne se videre og se positivt på helsesituasjonen. I dag er ikke den spesielt god, understreker Urugi. Vel vitende om at han er lege i et land med forventet levealder litt i overkant av 50 år og med en svært høy spebarnsdødlighet.
- Dette er med på å gi håp, sier han.
Urugi, som er kosovoalbansk, tror vaksinasjonsprosjektet også kan fungere som brobygger. Mellom albanere og serbere, de to stridende partene i Kosovo.
Vaksinasjonene skiller ikke mellom folkegruppene og "tvinger" dem til å samarbeide om ressursene, og ikke minst stole på hverandre.
- Under første del av vaksineringen besøkte jeg sammen med doktor Dagfinn (Aaskog red.anm.) en serbisk bosetning utenfor Gjilane, forteller Urugi.
- Dit dro jeg ofte før krigen. I vinter var det første gang på seks år.
Bakgrunnen for vaksinasjonsprogrammet
I fjoråret beslagla norsk Kfor en betydelig pengesum under aksjoner rettet mot opprørere etter opptøyene i mars. Da denne skulle gis tilbake, etter endt etterforskning, ville ikke eieren ha dem. Plutselig satt norsk forsvar igjen med en seddelbunke som sannsynligvis stammet fra heller lyssky virksomhet.
Å beholde pengene var ikke aktuelt. De måtte brukes på de lokale. For å unngå at de igjen kom inn i den svarte økonomien, fant man ut at den sikreste måten å bruke dem ville være på vaksiner.
I dag er de svarte kronasjene (cirka 85 000) brukt opp og erstattet av hvite. Nå er det Utenriksdepartementet som betaler.
|
|
