|
Steget tilbake til hverdagslivet
Hjemvendte soldater fra Afghanistan blir sluset tilbake til norsk modus. Forsvarets dimisjonsprogram skal klarere helsen deres, og innstille dem på hjemmelivet. Overgangen kan bli tøff.
Av Robin Røkke Johansen og Lars Skjegstad (foto), Forsvarets mediesenter
| | RUNDESKJEMA: Som en orienteringsløper rykker fenrik Ola Tuvmarken nærmere et utfylt rundeskjema. Han må krysse alt før dimisjon - Jeg har fått mine 14 vaksiner, forteller minerydderen. |
På Sessvollmoen, i en korridor på sykestua, venter seks solbrune soldater på å ta hørselstest. Ut av trappegangen stiger en kaptein og slutter seg til de andre, han smiler:
- Unnskyld gutter, de sykepleierne nede lurer på om det finnes to frivillige til en testikkelundersøkelse.
- Dag 1: Ankomst fra Kabul på ettermiddagen. Så blir det pizza og sosialt samvær.
- Dag 2: Legesjekk, innlevering av utstyr og våpen, orientering fra Stressmestringsteamet, info fra FN-veteranene og sosialt samvær.
- Dag 3: Mottak av famile, klargjøring av rom for avlevering og oppstilling med medaljeoverrekkelse. Til slutt: dimisjon.
I det tre dager lange dimisjonsprogrammet er det lagt inn tester av fysisk helsetilstand, blant annet blodprøver som sjekker at vaksinene fungerer, lungerøntgen og hørselstest.
"Back to normal" - tøft å takle
Puljevis kommer de for å prate med en psykolog fra Stressmestringsteam Østlandet. De snakker om mental helse og muligheten for en psykisk knekk når de skal treffe familie og venner; farer ved hjemkomsten som det er lurt å være bevisst på.
| | MØNSTRING: - Ja, ler løytnant Østbye, - jeg tror jeg har alt!Utstyret er personlig og soldatene har erstatningsplikt for eventuelt tapt utstyr. |
- Jeg tror at mange har store forventinger til alt de skal gjøre når de kommer hjem. Men de som har vært hjemme, har fått sine rutiner. Det kan bli tungt å møte familien når ting ikke blir som en har tenkt seg, sier en av soldatene i klasserommet.
Akkurat nå prater psykolog Janjan Struijk med veteranene om hvordan det blir å komme ut i det sivile igjen.
- Stemmer det, spør psykolog Struijk, har dere høye forventninger?
Det er dørgende stille. De har gitt hverandre ryggdekning i et fremmed land siden desember. Men kanskje er det ikke helt greit å snakke om følelser, her.
- Det er jo ikke alltid at familien forstår, sier en som bryter stillheten, - eller har tid. Så jeg synes det er sentralt at vi treffes igjen og prater, vi som var på tur sammen.
Fra Hærens brosjyre: "Å komme hjem"
Du har opplevd mye og kan være full av historier. Bli ikke overrasket dersom venner/arbeidskamerater etter noen tid mister interessen for det du har vært med på...
Det er viktig å dele dine opplevelser med andre, men det er også viktig å rette blikket fremover. Det "normale livet" er her hjemme - ikke der ute!
Medalje og formell dimisjon
På lørdag avsluttes det siste dimisjonsprogrammer i denne runden. De som har returnert, blir da hedret med medalje for deltakelse i utenlandsoperasjon. En ny norsk kontingent har allerede startet på oppdraget med å assistere Aghanistans myndigheter.
|
|
