BANAK: Et russisk helikopter under norsk kommando er ikke hverdagskost. Men når katastrofen inntreffer, er samarbeidet livsviktig. 14 helikopter fra fire land trener redningssamarbeid i forbindelse med Barents Rescue.

Av Lars Magne Hovtun, informasjonsavdelingen i Hærens styrker

SAMARBEID: 14 helikopter fra fire land er med på øvelse Barents Rescue. Oberst Geir Gillebo (t.v.) og hans svenske nestkommanderende i helivingen på øvelsen, major Magnus Carlsson er her foran et av helikoptrene som deltar, et russisk Kamov KA-27 Helix.

– Sammen med svenske, russiske og finske fartøyer har vi en enorm helikopterkapasitet under øvelse Barents Rescue, sier oberst Geir Gillebo.

Til sammen 14 helikoptre fra de fire nasjonene i Barents-regionen deltar under øvelsen hvor alt som kan gå galt, går galt. Et cruiseskip settes i brann, kommer ut av kurs og kolliderer med en oljetanker – skrekkscenarioet som er et hvert lands mareritt.

Sammen blir vi sterke
– Hver for oss er vi for små til å takle en slik enorm ulykke. Denne øvelsen har likevel vist at om en går sammen, får vi tilbake store redningsressurser, sier Gillebo.

Gillebo er leder for Heli-vingopsen på Barents Rescue, og har dermed kommandoen over både russiske, svenske, finske og norske helikoptre.
– Det finnes gode varslingsrutiner for å få internasjonal støtte. Vi hadde behov for et ekstra helikopter, og sendte en forespørsel til Finland. Etter bare et par timer hadde vi et sivilt ambulansehelikopter på plass på Banak flystasjon, sier Gillebos svenske nestkommanderende, major Magnus Carlsson fra Helikopterflottiljen, Norrlands Helikopterskvadron i Luleå.

Ikke helikopter-kaos
For en lekmann kan det høres ut som om det vil bli kaos over skadestedet med så mange helikopter i luften. Men vingopsen forsikrer at arbeidet foregår systematisk:

MASSIV STØTTE: En skulle tro det ville bli kaos over skadestedet når 13 helikopter deltar i redningsarbeidet, men arbeidet er nøye planlagt.

– Vi gjør mange forskjellige typer oppdrag. Vi flyr inn brannfolk og reservedeler til forulykkede fartøy, evakuerer passasjerer, søker etter personer i vannet og transporterer skadde videre til oppsamlingsplasser og sykehus, sier Gillebo og Carlsson.

Det er fysiske begrensninger for hvor mange helikopter som kan ta opp evakuerte fra et cruiseskip samtidig, og på denne øvelsen har en hatt maks to helikopter på fartøyet samtidig. Nye helikopter står da i kø for å plukke opp flere evakuerte.
– Skipene har også redningsbåter som de kan sette ut. Da kan vi plukke opp folk derfra senere i redningsoperajsonen, sier Carlsson.

Transporthelikopter
En operasjonssentral om bord på KV «Svalbard» sørger for at redningsarbeidet med SAR-helikoptrene pågår systematisk på skadestedet. 339-skvadronens Bell-helikoptre brukes derimot ikke på skadestedet, eller i førsteledds evakuering, men som rene transporthelikopter for skadde.

– Hvordan er det å jobbe med svensker og russere?
– Å jobbe med svenskene er som å jobbe med nordmenn. Helt uproblematisk, skryter Gillebo.

SAR: Redningsmannen om bord på et norsk Sea King helikopter holder utkikk. Helikoptre av denne typen kalles gjerne for SAR-helikopter, etter forkortelsen for search and rescue

Også samarbeidet med russerne går bra, men hemmes tidvis av noen få språkproblemer.
– I Nato og i store deler av resten av verden har en standardiserte kommunikasjon, med et felles flyspråk på engelsk, sier Carlsson.

Disse helikoptrene deltar på øvelsen:
4 norske Bell 412
3 norske Westland Sea King
2 norske Wesland Lynx
1 russisk Kamov KA-27 Helix
1 svensk Super Puma
1 svensk BO 105
1 finsk BO 105
1 norsk EC 135 (politihelikopter)