|
Studie i krisehåndtering
Sammen med Hæren og representanter fra politiet har Høgskolen i Hedmark utviklet et nytt studietilbud i krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke.
Av Frank Rosvoll, Forsvarets mediesenter 
| | KRISEHÅNDTERING: Forsvaret er tungt inne i et studie som skal gi kompetanse i praktisk krisehåndtering. Arkivfoto: Forsvarets mediesenter |
Studiet inngår i prosjektet Rena som sivilt – militært utdanningssenter, som er et samarbeid mellom Åmot kommune, Forsvaret og Høgskolen i Hedmark.
Svakheter ved krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke i og mellom organisasjoner har vist seg å være et gjennomgående problem når ulykker og katastrofer oppstår. Dette studiet skal gi deltakerne en teoretisk innsikt og praktisk kompetanse i krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke mellom organisasjoner. Det unike med studiet er at Hærens stabs- og ledertrener skal brukes for å simulere krisesituasjoner.
- Dette blir en utrolig realistisk utdannelse i praktisk krisehåndtering, sier Per Victor Nygaard, dekan ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena.
Nygaard har tidligere vært sjef for Forsvarets innsatsstyrke – Hær.
Bidrar med spisskompetanse
Oberstløytnant Asbjørn Skogestad fra Hærens styrker har vært Forsvarets representant i arbeidsgruppen som har jobbet med opprettelsen av studiet. Han sier seg enig med dekan Nygaard.
- Det er nettopp dette - samvirke, koordinering og informasjonsformidling vi trener på i Hærens stabs- og ledertrening. Å løse militære oppdrag - som i de fleste tilfeller er kriser - i samvirke med alle troppearter - og koordinert med andre avdelinger, under tidspress, og under informasjonspress, sier Skogestad.
Forsvaret kan overføre sin erfaring i samvirke og koordinering til andre samfunnsetater - og formidle en åpen, ydmyk og løsningsorientert kultur.
- Vi er opptatt av at oppdraget skal bli løst - med minst mulig skade på mennesker og materiell, men vi er ikke opptatt av hvem som skal ha æren, sier Skogestad.
Simulatorbruk
Simulatoren vil nyttes til å skape situasjoner, det kan for eksempel være en flystyrt, en sykehusbrann eller en eksplosjon med påfølgende forurensning i et tett befolket område.
- Tiden vil gå, krisen vil utvikle seg - og mennesker vil kunne dø. Tidsspille og mangel på koordinering og samvirke vil føre til større tap. Simuleringen vil visuelt fremtvinge handling eller handlingslammelse. Vi ønsker å nytte en slik situasjonsutvikling til å lære av. Lære av flest mulig feil, for ikke å gjenta dem i virkeligheten. Og lære av det vi lykkes med - og forsterke eksemplene i virkeligheten, forklarer Skogestad, og fortsetter:- Det enkleste av alt er å gjøre jobben selv. Men det har du verken tid eller tilstrekkelige ressurser til i en krisesituasjon. Det vanskeligste er å løse en krise, under tids- og informasjonspress, sammen med andre. Jo mindre vi kjenner hverandres roller og kapasiteter, desto vanskeligere blir det å samvirke og løse krisen på en effektiv måte, sier oberstløytnant Asbjørn Skogestad.
For media, militære og blålys-yrkene
Studiet er særlig aktuelt for personer som har beredskap som et hovedansvar i sitt arbeid, blant andre ansatte i brannvesen, politi, ambulansetjeneste, presse og Forsvaret. Studiet henvender seg også til andre statlige, kommunale og private virksomheter. Det er planlagt å gjennomføre tre moduler på 20 studiepoeng hver. Grunnmodulen starter opp i høst. Studiet kombinerer teoretisk innsikt med praktiske øvelser i krisehåndtering. Studiet er et betalingsstudium. Påmeldingsfristen for studiet er 1. november, og planlagt tidspunkt for oppstart er 15. november.
|
|
