- Nato har nå sterkt fokus på å videreutvikle den hurtige reaksjonsstyrken, Nato Response Force (NRF), og på de internasjonale operasjonene med FN-mandat som Nato har ansvaret for, sier forsvarssjefen, general Sverre Diesen.

Foto: Torbjørn Kjosvold. FMS.

Alliansens internasjonale operasjoner var et sentralt tema både på Militærkomiteens årlige reise, med innlagte møter, i Nederland (2.-4. september) og det uformelle forsvarsministermøtet i Berlin (13.-14. september).

Norges største internasjonale bidrag er nå i Afghanistan, der hoveddelen er stasjonert i Kabul. I tillegg overtok Norge fra 1. september ledelsen av gjenoppbyggingsteamet (PRT) i Maymaneh. På sikt skal den Nato-ledete ISAF-styrken utvide operasjonsområdet sitt til å gjelde større deler Afghanistan, og PRTene er et steg på veien.

Forsvarssjefen sier at utvidelsen av ISAFs operasjonsområde går etter planen, og at PRT-konseptet er vellykket. Han er fornøyd med at Talibans trusler om å ødelegge valgene på nasjonal- og provinsforsamlinger den 18. september ikke slo til. Norske styrker bidro sammen med Nato og lokale politi- og militærstyrker til at valgene kunne gjennomføres på en sikker måte.

Narkotikaproblem
Sjefen for Allied Command Operations (ACO), altså sjefen for Natos strategiske operasjonskommando, er ikke i tvil om at den største utfordringen i Afghanistan er narkotikaproblemet.
- Natos strategi er at afghanerne selv skal bli i stand til å bekjempe narkotikavirksomheten. Derfor støtter vi systematisk oppbyggingen av den afghanske hæren og politiet, sier forsvarssjefen.

Det finnes fortsatt Taliban- og Al Qaida-grupper i grenseområdene mot Pakistan. Styrker fra den amerikansk ledete Operation Enduring Freedom (OEF) har oppdraget med å bekjempe dem.
- Disse operasjonene sørger for at restene av Taliban ikke får anledning til å hvile og reorganisere seg for nye fremstøt over hele Afghanistan. Uten OEF hadde hverdagen for soldatene i ISAF-styrken nok vært en helt annen. Fortsatt bekjempelse av rest-Taliban er derfor kritisk viktig for at forholdene skal holde seg relativt stabile og rolige også i ISAFs områder, sier Diesen.

Utvides
ISAFs operasjonsområde skal etter hvert utvides, først til sydregionen og deretter til de østlige provinsene. Dette ser man i Nato vil viske ut dagens skille mellom ISAFs stabiliseringsoperasjoner og Enduring Freedoms sikkerhetsoperasjoner.

FORSVARSSJEF: General Sverre Diesen. Foto: Mariann Dybdahl, FMS.

- ISAFs oppdrag er å støtte gjenoppbyggingen av en afghansk stat og en fungerende sentralregjering. Etter hvert som operasjonsområdet utvides, vil det bringe ISAF i kontakt med de samme gruppene som OEF i dag bekjemper. Dette vil kreve at styrkebidragene må gjøres tilsvarende mer robuste, og være forberedt på andre slags operasjoner. For Nato er det derfor en klar målsetting at de to operasjonene skal samles under en felles ledelse. Det vil sikre den nødvendige koordineringen mellom dem, frem mot en ”single mission” med et felles mandat.

Kunstig skille
Forsvarssjefen mener derfor at en diskusjon om hvorvidt Norge skal støtte ISAFs operasjoner, men ikke Enduring Freedom, er i ferd med å bli innhentet av utviklingen.
- Det vil etter hvert bli et spørsmål om enten å støtte det internasjonale samfunns og Natos bestrebelser på å stabilisere Afghanistan, eller ikke å gjøre det, sier han.

Litt frem i tid kan det med andre ord bli like aktuelt å støtte ISAF med spesialstyrker for samme type oppdrag som de i dag utfører gjennom Enduring Freedom.

Etterretning i Kosovo
Nato er fortsatt engasjert på Balkan, der KFOR-styrken nå omorganiseres. Fra å ha flernasjonale brigader med hver sin operasjonsteig, vil man gå over til en såkalt task force organisasjon. Dette er mobile styrker som kan settes inn der det er behov for dem over hele Kosovo, uavhengig av geografiske bindinger.
- Utfordringen blir å gjøre dette på en måte som ikke svekker nærværet og befolkningens tillit til at KFOR kan beskytte dem, sier Diesen.

Norge har i dag et etterretningsbidrag i Kosovo.
- Det norske bidraget til KFOR er lite rent tallmessig, men det er meget spesialisert. De etterretningene vår Task Force KILO skaffer til veie, setter KFOR-sjefen i stand til å disponere sine styrker mer effektivt. Styrken er derfor høyt verdsatt, sier forsvarssjefen.

Ikke størrelsen som teller
Han mener at dette er et godt eksempel på at en moderne militær operasjon er en kompleks affære, der styrkebidragenes verdi ikke kan måles ut fra størrelsen. Forsvarssjefen er lei av tendensen til å oppfatte våre egne styrkebidrag til ulike operasjoner som ”for små”, fordi vi ikke alltid deltar med den tradisjonelle infanteribataljonen eller tilsvarende store avdelinger.

- Dette er en misforståelse basert på manglende innsikt. Det er åpenbart den verdien bidragene har som styrkemultiplikator - altså den muligheten de gir for størst mulig samlet effekt av operasjonene - som er viktig. I hvert fall hvis man er opptatt av resultater, og ikke av symbolverdien av antall hoder.

Gjenoppbygning i Irak
I Irak fortsetter arbeidet med å bygge opp de nye irakiske forsvars- og politistyrkene ved hjelp av Nato Training Mission in Iraq (NTM-I). Utdannelsen av irakiske offiserer trappes opp når det nye utdanningssenteret Ar Rustimayah syd for Bagdad tas i bruk om kort tid.
- Nato legger stor vekt på denne operasjonen. Den anses som kritisk for hvor raskt Irak selv kan ta ansvar for stabilisering av landet, med et militærapparat som er under demokratisk kontroll og kan beskytte befolkningen mot de ekstreme gruppenes herjinger.

Positive tilbakemeldinger
Forsvarssjefen sier også at den tilbakemeldingen Norge får på sine styrkebidrag er konsekvent positiv. Det tror han henger sammen med at Forsvaret nå bare sender ut vervede avdelinger eller avdelinger som er samtrent over lang tid i løpet av førstegangstjenesten.

- Det betyr at vi kjenner personellet mye bedre med tanke på både fysisk og mental skikkethet. Samtidig er avdelingene langt bedre trent og sammensveiset enn før. Disse faktorene reduserer risikoen for at noen skal få posttraumatiske stressreaksjoner i ettertid, samtidig som det sikrer en mer profesjonell utførelse av oppgavene og høyere sikkerhet, sier Diesen.

Ny rekrutteringsmåte
Forsvaret har derfor forlatt den gamle JAR-modellen, der tidligere vernepliktige ble rekruttert enkeltvis nærmest direkte fra gaten, og fikk en kort samøvingsperiode før utreise til operasjonsområdet.
- Dette gjelder uavhengig av om en operasjon foregår under ledelse av Nato, FN eller en annen organisasjon. Den institusjonelle rammen for operasjonen er uten betydning for de kvalitative kravene vi må stille til de styrkene vi sender ut, understreker general Diesen.

Må dominere
Han viser til en fersk FN-rapport, som fastslår blant annet at fredsbevarende styrker kvalitetsmessig må kunne dominere den sterkeste parten i konfliktområdet, og at styrker som ikke kan avskrekke aggresjon vil invitere til det.
- Både muligheten for å løse oppdraget og hensynet til personellets sikkerhet tilsier at vi tar det inn over oss.Vår beslutning om ikke å bruke JAR-modellen for rekruttering i fremtiden støttes også av Forsvarets Sanitets stressmestringsteam, som entydig har frarådet bruk av denne modellen, sier forsvarssjefen.

I tillegg til de nevnte operasjonene deltar Norge med styrker i Sudan og ved Middelhavet, i tillegg til stabsoffiserer og observatører i ulike misjoner over hele verden.