|
Ville fortsatt som forsvarsminister
- Jeg hadde villet fortsette som forsvarsminister, hadde vi vunnet valget, sier statsråd Kristin Krohn Devold, og presiserer at hun ikke er på oppsigelse inntil regjeringen leverer sin avskjedssøknad til Kongen 14. oktober.
Av Frank Rosvoll og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter
| | FRONTET FORSVARSOMSTILLINGEN: Omstillingen av Forsvaret er i norsk målestokk av et unikt omfang, og tempoet har vært høyt. Kristin Krohn Devold har bidratt med sunnmørsk stahet og vilje til å drive gjennom endringene. |
Vi treffer en nydusjet forsvarsminister, som nettopp har løpt 3000 meter inne på Akershus festning. Den myndige damen som de fire siste årene har frontet en knallhard omstilling av Forsvaret, legger vekt på å holde seg i god fysisk form.
- Når jeg går av som forsvarsminister er en av mine ambisjoner å komme meg enda mer ut i skog og mark, sier hun.
Helst ville hun ha fortsatt arbeidet med å omstille Forsvaret.
- Hvis en sittende regjering vinner valget, forblir statsrådene på sine poster inntil statsministeren eventuelt hadde foretatt utskiftninger. Jeg tviler på at jeg ville ha gått på en ny periode på fire år som forsvarsminister, men kanskje ett til to år til. Jeg er glad i og bryr meg om Forsvaret, og skulle gjerne vært med og fulgt organisasjonen videre inn i den omstillingen som gjennomføres, sier Krohn Devold.
Angrer ikke noe
Kristin Krohn Devold kan ikke sies å ha vært regjeringens mest anonyme statsråd. Tidligere i år ble det fremmet et mistillitsforslag mot henne av Fremskrittspartiet, og hun har måttet finne seg i å bli gransket av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som følge av den manglende økonomikontrollen i Forsvaret.
| | RELEVANS ER ALT: - Vi har en strategi. Vi kan levere med kvalitet. Nato vet det, og Nato etterspør det. |
Devold er fortsatt forsvarsminister. Daværende generalinspektør for Hæren og øverste sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon måtte ta konsekvensen av merforbruket.
- Har det vært beslutninger du angrer på, eller ting du unnlot å gjøre, i din tid som forsvarsminister? Ting du kanskje ville gjort annerledes?
- I forhold til de meget omfattende omstillingene Forsvaret har gjennomført, vil jeg si at det har vært nødvendig å holde tempoet oppe for å nå de fastsatte målsettingene. Helt nødvendig, etter mitt syn. Merforbruket på en milliard var håndterbart i forhold til årsbudsjett på 30 milliarder kroner og meget stor omstilling. Det må tross alt sees i lys av dette. Omstillingen av Forsvaret har et så stort omfang at det er vanskelig å finne sammenlignbare eksempler fra offentlig og privat sektor i Norge. Jeg mener vi har nådd målene vi satte oss.
Oppskriften lå klar
Da Krohn Devold begynte som forsvarsminister i 2001, forelå det allerede en knallhard påbudsliste for hva som burde skje med Forsvaret, ifølge henne selv.
- Stortingsproposisjon nr. 45 etter tidligere forsvarsminister Godal forelå, og vi gikk i gang med å følge fireårsplanen. Det var et politisk flertall bak tiltakene, men ikke om hvordan det skulle finansieres. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet inngikk et forlik der enighet om finansieringen av det ny Forsvaret ble oppnådd, sier Krohn Devold.
Innen utgangen av 2005 skulle omstillingen av Forsvaret forholde seg til fire absolutte krav: 5000 årsverk skulle kuttes, to millioner kvadratmeter innenfor eiendom, bolig og anlegg skulle avhendes, resursbruken skulle endres. Minst to milliarder skulle flyttes fra drift til den såkalte skarpe virksomheten. Og forsvarsledelsen skulle halveres fra 1600 til 800 årsverk.
- Opposisjon med markeringsbehov
- Det vi har gjennomført, har det vært et politisk flertall for i Stortinget. De fagmilitære har selv vært med på å bestemme innholdet i omstillingen. Det har vært støy rundt gjennomføringen, men det er normalt at en opposisjon har markeringsbehov, selv om det faktisk var flertall for alle omstillingstiltak. Slik er det bare, sier Krohn Devold.
Måtte omstille
Forsvarsministeren vektlegger to hovedårsaker til omstillingen av Forsvaret. Strukturen på Forsvarets militære organisasjon var slik at resursene stort sett ville gå til drift av volumiøst forsvar, og tilsvarende lite til investeringer i materiell og utvikling. Det kunne ikke fortsette. 
| | NÆRT FORHOLD TIL USA: Forsvarsminister Krohn Devold mener Europa må levere substans, skal Nato leve videre.
- Europa må forsøke å holde tritt med USA og være relevant, sier hun. |
I tillegg viste den sikkerhetspolitiske utviklingen at vi verken var relevante eller spesielt gripbare overfor Natos nye utfordringer.
- Vi så det under kosovokrisen i 1999. Norge var ikke akkurat blant de land som reagerte raskest, og i grovt var vi vel heller ikke spesielt relevante. Regjeringen ønsket et forsvar som skulle tilhøre eliteserien i Nato, i kompetanse og kvalitet. Derfor var det nødvendig å sette fart på omstillingen, og få en verneplikt som sørger for at Forsvaret rekrutterer den øvre tredelen av norske ungdommer. I de fire årene som har gått, er Norge blitt en pådriver for modernisering av egne styrker, men også innen Nato. I dag har vi styrker som er i stand til å løse oppdrag ute. Vi har strategiske samarbeidspartnere, for eksempel Danmark og Nederland, som gjør at vi kan stille kapasiteter vi ikke kunne gjort alene, og vi har spleiselag for å kunne ha tilgang til kapasiteter som eksempelvis Awacs-fly. Nato holder oss frem som et eksempel på hvordan mindre Nato-land kan omstille med suksess. Vi har en strategi, og vi kan levere med kvalitet. Nato vet det, og Nato etterspør det.
- Oppretthold verneplikten
Forsvarsminister Devold sier store oppgaver fortsatt gjenstår for Forsvaret å ta fatt på. Hun oppgir at det ikke er mulig å kjøpe alt samtidig, 
| | OM "UNIFORMSDEBATTEN": Forsvarsministeren vil ikke spekulere i kritikken fra deler av befalskorpset, som fulgte av at hun bar uniform under besøk hos norske avdelinger i utlandet. Også tidligere forsvarsministre har brukt uniform i slike sammenhenger.
- En ikke-sak for å si det pent, sier hun. |
men sier at Hæren og til dels Luftforsvaret sårt trenger nyinvesteringer i materiell.
- Sjøforsvaret har fått brorparten. Luftforsvaret er blitt tilført 14 nye helikoptre og fått oppgradert jagerflyene, men har ikke fått nye transportfly. Hæren står for tur.
Når vi spør Krohn Devold om hvorfor det er rimelig å fortsette med allmenn verneplikt, all den tid en stadig minkende andel ungdommer faktisk avtjener førstegangstjenesten, sier hun følgende:
- Erfaringene fra andre Nato-land som har avskaffet verneplikt, som Spania og Nederland, viser at kvaliteten på de som rekrutteres stuper straks en avvikler verneplikten. I Norge ønsker vi å kompensere de som avtjener verneplikt med økte godtgjørelser og studiepoeng. Vi ønsker at de beste ungdommene vi har skal inn i militæret. Noen vil gjøre karriere der, andre vil være der en kort stund. Forsvaret trenger venner i alle leirer, og verneplikten medvirker til at det faktisk er slik.
Ingen jobb som venter
Kristin Krohn Devold har ikke noen ny jobb som venter henne når hun slutter som forsvarsminister.
- For første gang i mitt liv har jeg ikke noen plan for hva jeg skal gjøre. Jeg håper å få brukt mine erfaringer. Kanskje styreerverv eller liknende. For øvrig kunne jeg tenke meg en jobb der jeg er med på å viderefører noe eksisterende, en jobb der jeg kan være meg selv som en positiv og glad lagspiller.
|
|
