|
Regionfeltet tar form
GRÅFJELL, ÅMOT: Skodda henger lavt når vi kjører inn i det som blir Regionfelt Østlandet. Overalt anlegges mål, målplasser og ulike veier og løyper. Det 194 kvadratkilometer store skytefeltet vi beveger oss inn i, er snart klart til bruk.
Av Frank Rosvoll og Fredrik Ringe (foto), Forsvarets mediesenter
| | STORT OMRÅDE: Selve regionfeltet er 194 kvadratkilometere - større enn f.eks. Bærum kommune. |
- Har dere høydeskrekk? Ikke det, nei. Da kobler vi inn firehjulstrekket og kjører oppover, sier Sjur Krogsti, Forsvarsbyggs byggeleder på prosjektet.
Dermed krabber bilen oppover skyteveggen i Deigfjellet, det hittil største enkelttiltaket i regionfeltet. Intet mindre enn én million tonn stein er sprengt ut i terasse-vis, for å lage veggen som skal nyttes til testing av pil-ammunisjon. Fra toppen skuer vi ut over den vidstrakte villmarka, som begynner å ta form av et utendørs klasserom for moderne og effektiv krigføring. Det vi ser er store skog- og myrområder, men likevel bare en flik av det store skytefeltet.
Stort felt
- Selve regionfeltet blir faktisk større enn Bærum kommune i utstrekning, opplyser kaptein Stephan Kaiser, fra den militære plangruppa for Regionfelt Østlandet (RØ).
I høst begynner feltet å tas i bruk av militært personell. Det er et sprengningsfelt for ingeniørsoldater som først blir tatt i bruk. Regionfeltet i Åmot kommune skal etter planen erstatte skytefeltet på Hjerkinn, og skal i hovedsak stå ferdig i 2008.
Avansert klasserom
Det nye feltet vil også kunne brukes som øvingsfelt, i motsetning til forgjengeren. I RØ får soldater fra infanteriet, kavaleriet, ingeniørvåpenet og artilleriet mulighet til sammen å trene skarpt og operere raskt i terrenget. 
| | ADKOMST FRA RØDSMOEN: Denne splitter nye brua danner hovedankomst fra Rødsmoen inn til regionfeltet, og er dimensjonert for 110 kjøretøyer i kolonne. Brua gjør at sivilt veinett skånes for transport til inn og ut av RØ. Sjur Krogsti (t.v.) og kapt. Stephan Kaiser er begge fornøyde med fremdriften i byggingen av regionfeltet. |
Denne treningen og kompetansen er svært viktig for at framtidens soldater skal kunne løse sine oppgaver på en profesjonell måte. Arbeidet med feltet omfatter opprettelsen av Angrepsfelt Sør, Angrepsfelt Nord, et administrasjonsområde, en inngjerdet slette og veinett.
Angrepsfelt Sør
Angrepsfelt Sør er det største feltet. Det vil bli et 90 kvadratkilometer stort øvingsområde for kavaleri og mekanisert infanteri for øving med skarp ammunisjon i taktiske samvirkeøvelser. Etter planen vil det bli bygget to standplasshus, et skytelederhus, en garasje og rundt 90 kilometer veier og traseer. Det vil bli bygget rundt 100 faste mål, og fire bevegelige målbaner som er om lag 300 meter lange. Angrepsfelt Sør skal stå helt ferdig i oktober 2006.
- All øvelsesaktivitet her vil bli styrt fra et 15 meter høyt tårn. Derfra styres spill og øvelse, samt valg av ulike måltyper, forklarer kaptein Kaiser.
Trener samvirke
Angrepsfelt Nord er planlagt som et infanteriangrepsfelt for øvelser med skarp ammunisjon i taktisk samvirke med kavaleriet og artilleriet.
- Regionfeltet skal tilfredsstille krav for manøverkonsept, sier kaptein Stephan Kaiser.
Her vil det bli bygget et skytelederhus, en varmebu og en garasje. Feltet vil ha 40 faste mål og tre bevegelige målbaner.
Hærens forsyningskommando-sletta, eller HFK-sletta, vil være et inngjerdet og kontrollerbart sted for å kvalitetssikre at ammunisjonen Forsvaret har fått utlevert er i henhold til de spesifikasjoner Forsvaret har bestilt. Hovedsakelig vil den brukes for testing av artilleriammunisjon. Sletta vil bli utstyrt med optiske og akustiske sensorer for å måle trykk og lysglimt, og dermed kontrollere at antall blindgjengere ikke overstiger Forsvarets krav.
Fakta om Regionfelt Østlandet
Stortinget vedtok i mars 1999 å etablere Regionfelt Østlandet, et regionalt skyte-og øvingsfelt for Forsvaret i Gråfjell i Åmot kommune. Forsvarsbygg Utvikling Østerdalen har ansvar for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Anleggsarbeidene i regionfeltet ble startet opp 31. oktober 2002. Feltet skal være klar til delvis bruk i 2005, og i hovedsak stå ferdig i 2008. Området rommer alle varianter av topografi og grunnforhold, derav 23 prosent myr og våtmarksområder. Feltet vil driftes av 20 ansatte. Regionfeltet har en kostnadsramme på 1,76 milliarder kroner.
Hovedaktivitetene for feltet definert i Stortingsmelding 11 (1998-1999):
Taktiske samvirkeøvelser med skarpskyting, med styrker fra infanteri, kavaleri, artilleri, totalt inntil fire bataljoner, under realistiske ytre forhold.
Andre felttjenesteøvelser med tilsvarende og lavere styrkenivå uten skarpskyting.
Rene skarpskytingsøvelser med styrker opp til bataljonsnivå, med alle Hærens våpensystemer unntatt luftvernrakettsystem ROBOT 70.
Skarpskyting med artilleri på lange avstander inn i feltet fra utenforliggende standplasser.
Rakettartilleri (MLRS = Multiple Launch Rocket System) vil bli benyttet med øvingsraketter uten skarpe ladninger.
Prøve- og forsøksvirksomhet med Hærens våpen- og ammunisjonstyper.
Flystøtte til bakkestyrker ved taktiske øvelser, uten avlevering av skarpe våpen.
Skarpskyting, taktiske forflytninger samt rednings- og sikringstjeneste med helikopter.
|
|
