|
Ubåtene oppdateres for videre drift
Sjøforsvarets seks ubåter i Ula-klassen står overfor omfattende oppdateringer for å kunne fortsette å være operative frem til ca 2020. Prosjektet skal etter planen være i gang for alvor i løpet av første kvartal neste år.
Av Gro Anita Furrevik, Forsvarets mediesenter
| | MODERNE KRAV: Ubåtene skal oppdateres slik at de i fremtiden har en sikker fremdrift og navigering i neddykket tilstand. |
Sjøforsvaret har per i dag seks undervannsbåter som hver har et mannskap på 20-25 personer. I fredstid skal ubåtene patruljere norske interesseområder, delta i internasjonale operasjoner og sammen med andre enheter delta på øvelser både nasjonalt og i regi av allierte styrker.
Oppfylle krav
Etter planen skal Ula-klassen beholdes i forsvarsstrukturen til ca 2020. Dette medfører behov for omfattende oppdateringer i perioden frem mot 2012.
Bakgrunnen for dette er:
- det er ikke lenger mulig å skaffe reservedeler til enkelte delsystemer om bord
- kravene til å kunne operere tilfredsstillende i internasjonale fellesoperasjoner
- behovene for å erstatte utstyr som ikke tilfredsstiller gjeldende operative krav og utstyr som ikke lenger kan vedlikeholdes
- samt å kunne fungere i henhold til fremtidige krav relatert til nettverksbasert forsvar (NbF), interoperabilitet og operativ virksomhet. Oppdateringene vil medføre oppstart av en rekke prosjekter som må koordineres og sees i sammenheng.
Fartøysdata Ula-klassen:
Dimensjoner:
Lengde: 59 meter
Bredde: 5,4 meter
Dybde: 4,6 meter
Fart:
11 knop oppdykket / 20 knop neddykket
Deplasement:
1040 t overflate/1150 t neddykket
Fremdrift:
Diesel-elektrisk
Våpen:
Torpedoer
Besetning:
20-25 personer
Utdatert utstyr
Produksjonslinjen for reservedeler til en del forskjellig utstyr til Ula-klassen er allerede blitt, eller vil i nær framtid bli, terminert. Konsekvensen er at dette utstyret er i ferd med å nå slutten av sin levetid, og må erstattes av nytt materiell for å unngå at Ula-klassen blir inoperativ. Det gjelder blant annet store komponenter som passiv sonar, passiv avstandssonar, periskopene, ESM (radarvarsler), og diverse skipstekniske systemer som blant annet styrepult. I tillegg skal ubåtene tilpasses deltakelse i mer tropiske farvann, noe som forutsetter et bedre kjølesystem for utstyret og luftkondisjonering for personellet. To av fartøyene skal få installert tilsvarende klimaanlegg som allerede i dag er om bord i KNM Ula.
Etter planen skal oppdatering av Ula-klassen gjennomføres parallelt med at minst én ubåt alltid er tilgjengelig for internasjonale operasjoner.
- Moderniseringen av ubåtene gjør det mulig for Norge å opprettholde sine forpliktelser mot Nato, uttaler avtroppende forsvarsminister Kristin Krohn Devold.
| | KNM UTHAUG: En av seks ubåter i Ula-klassen. |
Arbeidsgruppe
I mars 2003 ble det opprettet en arbeidsgruppe for å koordinere konsept- og definisjonsfasen i forbindelse med oppdateringen. Arbeidsgruppen ble ledet av kysteskadren, og hovedfokuset for gruppens arbeid har vært å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for de kommende materiellanskaffelsene.
Deltagere i arbeidsgruppen har vært Undervannsbåtflotiljen, Forsvarets logistikkorganisasjon, skolesenteret KNM Tordenskjold og Forsvarets forskningsinstitutt.
Personellkapasitet
På bakgrunn av arbeidet som er gjort i konsept- og definisjonsfasen, er det utarbeidet en fremskaffelsesløsning i samarbeid mellom Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsdepartementet (FD). Prosjektet skal fullføre de pågående leveransene for sonarer, kommunikasjon og navigasjonssystemer.
- FLO fikk i slutten av august i år et gjennomføringsoppdrag fra FD, med bakgrunn i tildelt økonomisk ramme, det vil si ca 300-400 millioner kroner for perioden 2005-2008. For øyeblikket avventer vi at forsvarssjefen øremerker de tre-fem årsverkene som vi trenger for å få prosjektet i gang for alvor, opplyser programsjef for sjøsystemer i FLO, kommandør Jan Krohn-Hansen. Han ser at det ikke er helt uproblematisk å opprette nye stillinger parallelt med at det pågår en stor nedbemanning i Forsvaret.
- Men vi håper og tror at prosjektet er godt i gang i løpet av første kvartal 2006, med den nødvendige personellkapasiteten, konkluderer Krohn-Hansen.
FAKTA:
I 1972 ble det fremsatt helt spesielle krav og retningslinjer til det som skulle bli den nye klassen norske undervannsbåter, Ula-klassen. Dette resulterte i at det i perioden fra 1989 til 1992 ble levert seks nye undervannsbåter fra det tyske verftet Thyssen Nordsee Werke. I krise og krig er undervannsbåtene et kosteffektivt våpen. Med sin store slagkraft, sin fleksibilitet og evne til å operere skjult over lengre tid uten etterforsyninger, utgjør ubåtene en alvorlig trussel for en motstander.
Ula-klassen består av følgende fartøyer:
KNM Utvær
KNM Uthaug
KNM Utsira
KNM Utstein
KNM Uredd
KNM Ula
|
|
