|
Pårørendekontakt opplever Afghanistan
KABUL: Da sjefen for Hærens styrker besøkte Afghanistan i forrige uke, var pårørendekontakten for styrkene, Randi Stenshjemmet, invitert til å delta for å få forståelse av hvordan det er å tjenestegjøre utenlands.
Av Knut H. Grandhagen, PIO Afghanistan
| | VIKTIG ERFARING: - Det er viktig å ha fått en forståelse av hvordan norske soldater har det i Afghanistan, sier pårørendekontakt Randi Stenshjemmet, som for anledningen har fått trekke i uniform. |
Stenshjemmet er pårørendekontakt i Hærens styrker, og en av de første som pårørende kommer i kontakt med dersom alvorlige ulykker eller hendelser finner sted i misjonsområdet Afghanistan.
Generalmajor Kjell Grandhagen, sjef for Hærens styrker (HSTY), valgte å invitere Stenshjemmet med på sitt besøk til Afghanistan.
- Generalen inviterte meg nedover i lys av den jobben jeg har på Elverum. Jeg synes det er veldig greit å ha vært her. Nå vet jeg hvordan soldatene lever her nede, og hvordan de har det. Det å ha den forståelsen er viktig for å kunne jobbe videre i den stillingen jeg fyller, sier Stenshjemmet.
Kontaktpunkt
Randi Stenshjemmet har ved flere anledninger opplevd at pårørende til soldater i internasjonale operasjoner, ved familiedager og liknende, har spurt om hun har vært i misjonsområdet hun snakker om.
- Det gir vel en ekstra tyngde når man har vært nede og opplevd området på kroppen. Jeg var i Kosovo rett etter at jeg begynte i jobben, men for mange er Afghanistan et veldig fjernt område, og da gir det ekstra troverdighet og virker betryggende når man har vært i området selv, forklarer hun.
- Jeg må innrømme at jeg reiste ned med en spenningsklump i magen selv, men jeg ble raskt beroliget av det sikkerhetsopplegget som de norske mannskapene er underlagt, forklarer Stenshjemmet, som selv opplevde at noen punkter på programmet måtte avlyses på grunn av situasjonen i Kabul.
| | FØRSTE GANG: Det er første gang Randi Stenshjemmet er i Afghanistan, men tidligere har hun besøkt norske styrker i Kosovo. |
- Det viser at sikkerheten tas på alvor, og at soldatene aldri tar unødige sjanser. Det var betryggende for meg, konkluderer Randi Stenshjemmet.
Patrulje
Selv om Stenshjemmet er sivilt ansatt i Forsvaret, reiste hun likevel til Afghanistan i uniform, først og fremst for å kunne ta del i en større del av besøksprogrammet lagt opp for hærstyrkesjefen.
- Jeg var med ut på patrulje. Jeg fikk ikke gått fotpatrulje, dessverre, men fikk være med på kjøretøypatrulje. Jeg må si jeg beundrer guttene og jentene våre i Kabul for den kunnskapen de sitter inne med, det var svært imponerende.
- Jeg ble også imponert over den profesjonaliteten de la til grunn i sikkerhetsopplegget, forberedelsene og utførelsen av oppdragene sine. Det var ingenting som ble overlatt til tilfeldighetene. Det var kort sagt meget imponerende.
- Jeg fikk også inntrykk av at situasjonen i Afghanistan er på bedringens vei. Da vi var ute på patrulje, så vi små barn på vei til skolen med sekk på ryggen. Det ga meg håp om at vi er på vei mot et bedre Afghanistan, konkluderer hun.
Utfordringer
Samtidig fikk pårørendekontakten føle på kroppen noen av de utfordringene som møter det norske styrkebidraget i Afghanistan:
- Vi skulle egentlig besøkt Meymaneh i nordvestlige Afghanistan, men på grunn av problemer med flyet måtte vi lande i Kunduz i stedet, og så vende tilbake til Kabul etter et døgn der oppe.
- Det var litt uheldig, for jeg hadde håpet å få sett alle delene av styrkebidraget, men det viser jo at man må ha respekt for avstandene og transportutfordringene i Afghanistan. Det er ikke bare å reise fra punkt A til punkt B, avslutter Randi Stenshjemmet.
|
|
