|
Regler og virkelighet i konflikter
Hvordan skal krigens regler håndheves i praksis? Personell som deltar i internasjonale operasjoner må stadig vekk stille seg dette spørsmålet.
Av Gro Anita Furrevik og Torgeir Haugaard (foto), Forsvarets mediesenter
| | DEBATT: Oberstløytnant Odin Johannessen, sjef for Telemark bataljon, mener det er viktig med en debatt rundt regler og virkelighet. |
Krigens regler og operativ militær virkelighet for norske styrker i internasjonale operasjoner var tema på seminaret som Røde Kors var vertskap for 27.-28. oktober. Målgruppen for seminaret var blant annet forsvarspersonell med sjefsansvar eller undervisningsansvar, rettet mot internasjonale operasjoner. Det ble særlig satt fokus på de problemstillingene som militært personell på taktisk nivå kan bli utsatt for i skarpe situasjoner, med konkrete erfaringer fra Afghanistan og Irak.
Hjerte og hjerne
Reglene er på papiret klare, men for å håndheve disse reglene i praksis, kreves det høy grad av bevissthet hos den enkelte soldat og offiser. Det er den militære ledelsen som først og fremst må definere situasjonen i henhold til mandat og eventuelle føringer hjemmefra. En vanskelig situasjon kan oppstå dersom hendelser på stedet presser frem kryssing av grenser for hva som er tillatt atferd.
| | ETIKK OG MORAL: - Det er viktig å bruke mye tid på å skape gode holdninger i forkant av at en avdeling drar i utenlandsoppdrag, uttalte oberstløytnant Torger Gillebo. |
- Valg av metode kan ikke overlates til den enkelte soldat. Da skjer gjerne brudd på folkeretten og menneskerettigheter. Samtidig er vi ute etter å finne soldater med "både hjerte og hjerne" som "jobber synkront", konkluderte oberstløytnant Odin Johannessen, sjef for Telemark bataljon. Han fokuserte også på hvor viktig det er å ta tak i problemet når reglene brytes. For eksempel i de tilfellene der soldater har laget videoer med krenkende handlinger, må man prøve å finne ut hvordan slik ukultur har oppstått og unngå at det skjer igjen.
Holdningsarbeid
- Det er viktig å bruke mye tid på å skape gode holdninger i forkant av at en avdeling drar i utenlandsoppdrag. Hvis man ikke er forberedt på de etiske utfordringene som oppstår i forbindelse med ulike situasjoner, kan det lett oppstå en motsetning mellom regler og virkelighet. En kombinasjon av utvetydige tekster og grunnleggende holdningsarbeid skal gi høy moral i avdelingen, uttalte oberstløytnant Torger Gillebo, som fortalte om sine erfaringer fra han var sjef for ingeniørkompaniet i den første norske kontingenten i Irak.
Rolleavklaring
Oppdraget i Irak var spesielt på flere måter, ikke minst fordi nordmennene tjenestegjorde i et land som var i internasjonal væpnet konflikt, samtidig som de ikke skulle være en part i konflikten.
| | SAMARBEIDSVILLIGE: - I praksis gikk det stort sett greit å løse oppdraget vårt i Irak, fortalte major og feltprest Jan Inge Ringsby. |
- Her kom FNs sikkerhetsråd inn og fastsatte de grunnleggende reglene for oss. I teorien kunne det oppstått en del dilemmaer i en slik situasjon, ikke minst fordi vi i det daglige samarbeidet tett med nasjoner som i motsetning til oss var part i konflikten. Vi bodde i en britisk leir og kunne derfor risikere at irakere forvekslet oss med britene. For eksempel spurte vi oss selv om vi kunne stå vakt sammen med britene. Svaret var ja, fordi vi måtte beskytte oss selv og dem vi samarbeidet med. I praksis gikk det faktisk stort sett greit å løse oppdraget vårt i Irak og bare én gang måtte vi si nei til å utføre en oppgave som ville vært i konflikt med vår rolle, fortalte major og feltprest Jan Inge Ringsby, som også deltok i den første norske kontingenten i Irak.
Levende debatt
For militære avdelinger som forflyttes fra én konflikt ett sted i verden, til en ny konflikt et annet sted, oppstår nye etiske utfordringer. Problemstillingene vil gjerne være forskjellige fra Balkan, til Afghanistan eller Irak. Oppdragets natur, lokal kultur og forholdet til andre deltakende nasjoner er bare noen av faktorene som spiller inn.
- Det er viktig at vi til enhver tid har en levende debatt i forhold til folkeretten. På denne måten oppnår vi en bevisstgjøring, understreket oberstløytnant Odin Johannessen.
FAKTA:
Folkeretten er et sett med internasjonale regler som regulerer forholdet mellom stater, og mellom dem og andre medlemmer av det internasjonale samfunn.
Internasjonal humanitær rett (IHR) er også kjent som krigens folkerett eller krigens lover.
I en væpnet konflikt skal IHR beskytte mennesker som ikke tar del i fiendtlighetene, og begrense metodene og midlene som brukes i krigføringen. For å bevare et minstemål av humanitet i konflikter, begrenser disse reglene partenes rett til å velge hvilke metoder og midler de kan bruke i sin krigføring. I tillegg beskytter de mennesker og eiendom som berøres av eller risikerer å bli berørt av konflikten.
ROE (Rules of Engagement) er de spesifikke reglene som gjelder for en bestemt misjon. For eksempel har de norske styrkene i Afghanistan eller i Irak egne regler for hvordan eget oppdrag skal utføres.
På alle nivåer i den militære utdanningen i Norge er det fokus på krigens folkerett, og opplæringsplanene er nylig blitt oppdatert.
Kilder: Norges Røde Kors og Forsvaret
|
|
